Veslefjell i september

Det ble altfor få Vassfarturer i 2023. Sommeren og høsten regna bort, og vinteren kom minst en måned før normalt. Men en liten tur til Veslefjell fikk vi til på en fin høstdag.

Nok en gang fulgte vi stien forbi Venelisetra 

Stien er godt merka og den er lettgått, men jeg husker det var temmelig vått oppover der da.

 Først når en kom opp mot snaufjellet, ble det bedre.

Og da fikk man den utsikten attpåtil 😍

Stien slynger seg oppover og oppover 

Forbi den ene varden etter den andre. 

Tipper de fleste flåværinger har gått på disse stiene mange, mange ganger.

Eller kanskje ikke?

Kanskje bygdefolket IKKE har vært der - og er klar over hva de er i ferd med å miste??

Utsikt mot Raufjell…

Javisst er det fint her, både høst og vinter 

De var med alle tre 💙💙💙

og herfra hadde vi utsikt over hele vår vesle verden 🤩

Veslefjell 993 moh - med utsikt beint over mot Nevlingkollen

Tassen var så glad i å rulle seg i solvarm lyng,

 og det fikk han alltid god anledning til når vi var på tur på slike fine dager❤️

Slik så det ut den 5. september 2023.

Neste høst er jeg redd utsikten mot Torget er ødelagt av både vei og nye hytter. 

Og skiheis opp på Kristnatten. 

Nedbyggingen av natur vil dessverre ingen ende ta. 

Det var luksus og sitte der i fred og ro i «ødemarken» med kaffekoppen og en brødblings.

Luksus å slippe å forholde seg til folk.

 Det er ingen stor kunst å orientere seg på vesle Veslefjell, og jeg fikk lyst til å lage meg en rundtur.

Det er i grunn flere tegn etter folk i dette terrenget,

men bare av det koselige slaget

Findus fant "håndfast bevis" i form av en potesokk 😊

Det kan være værhardt her også, de mange rare furuene vitner om det.

Vi kom oss ned fra fjellet, og havna rett på den blåmerka DNT's Vassfar-sti

Det er lettere å gå på sti med tre hannhunder 😅

Så vi fulgte stien mot Veneli.

 Tassen fikk som vanlig gå fremst og være stifinner.

Hvordan skal vi greie oss til sommeren uten ham, mon tro 😔

Det blir vemodig å gå på disse stiene uten Tassen vår

Vi tok avstikkeren uttom Bjødnahaugen den dagen, som så mange ganger før - og etter...

Bjødnahaugen 

 https://nallenatten.blogspot.com/2023/09/kultursti-med-noko-attatt.html

Her tror jeg ganske sikkert at alle skoleunger i Flå har vært, iallefall

Det er fint å ta seg en pust i bakken her.

Denne raringen bor ett annet sted på Veneli, han har bodd der i mange, mange år.

Tassen leita alltid etter ett egna sted når vi skulle krysse slik våt, kald og ekkel myr 😅

Vi kom tilbake til utgangspunktet denne gangen også, men allerede dagen etter var vi der igjen. 

Dette var på den tida da mamma lå til sengs med brukket lårhals, og jeg kombinerte fridagene med sykevisitt og turer i skog og mark.

I myrkanten langs en Vassfar-sti...

Det er slutt på insektsplagen i september, men hundene er helt ville etter å "klø" seg i lyngen.

Findus liker seg ekstra godt når han kan dra opp litt våt mose og rulle seg i den...

Liten rogn i høstdrakt 😊

Dette er vel den fineste stien, den som går langs Veneli-bekken ned i Vassfaret.

Vi fulgte stien til der den kommer ned på veien, og så rusla vi opp igjen. 

Så fulgte vi Bertestien nedover Styggedalen, der vi fant ett fint sted å kvile oss 

Alle sammen la seg rett ut, det var varmt og godt, til og med for en liten Tass 💓

 

Jeg ville prøve å ta meg en blund jeg også, men det gikk ikke upåaktet hen 😅

Dette må ha vært to av de fineste høstdagene i 2023

Slike høstdager gjør godt å tenke tilbake på i disse kalde vinterdagene, som en ikke får brukt til noe...

Men vinteren kan være fin, den også 😉

Veslefjell-runden

Det er litt lengre å kjøre opp til Veneli enn det er til Turufjell, men jeg gjør det lell…

Det er bompenger også opp til Veneli, men utgangspunktet for tur er mye bedre, syns nå jeg, 

så den prisen er verdt å betale.

Etter søndagens lille snøstorm, lå Eventyrløypa der, ekstra eventyrlig. 

Uten spor etter andre enn hare, rype og orrfugl.

Tølle og Findus var sikre på at det hadde vært lundefugl på skitur også.

Det var vindstille og perfekte forhold, og Bjørn var nok glad han hadde blitt med 😎

Raufjell i bakgrunnen

Disse to koser seg ekstra mye, det er lett å se! 

Og jeg er så glad i mitt gamle Non-stop magebelte. Tølle bruker Nalles gamle kjørestrikk, og Findus fikk ny i fjor. Jeg finner ingen av dem på Nonstops hjemmeside, så det er vel utgåtte produkter, men jeg er veldig fornøyd med det jeg har - og det er holdbart utstyr. 

 

Det hadde føyka mye, og skisporet var "blåst vekk" på mange partier. 

Vinden hadde tatt noen morsomme avledningsmanøvrer og skapt fantasifulle mønster i snøen.

 

Ulvelavet lyste opp på de gamle furugaddene.

Jeg måtte google da jeg kom heim;

Ulvelav (Letharia vulpina) er en busklav i familien Parmeliaceae som i Norge finnes hovedsakelig i indre strøk av Østlandet. Ulvelav vokser på gammel furugadd og greiner på eldgammel krokfuru i høyereliggende, lysåpen og kontinental furuskog. Den kan også vokse på gammel bjørk, vindskier, tak og gjerdestolper i områder med større overskuddspopulasjoner. Den utpreger seg med sin klare svovelgule farge. Ulvelav er giftig (inneholder vulpinsyre) og har i tidligere tider vært brukt som gift i ulveåte, derav navnet.

Rødlistevurdering; Skogbruk og vedhogst ifm. med hytte- og friluftsliv i naturskogsområder bidrar til reduksjon i substrattilgang og utgjør negative påvirkningsfaktorer også i dag. Skogbruket er imidlertid oppmerksom på arten, og den tåler mye lyseksponering i forbindelse med hogst. Svak rekruttering av egnet, eldet substrat begrenser populasjonen i nåtid og fremtid.

Vi nærma oss Turufjell …

Da ble det med ett noen spor etter andre mennesker, men vi lot oss ikke skremme.

Gubben og gamla og lundehundene 😊

Vi satte kursen beint imot gapahuken, for å nyte varmt drikke og dagens siste solstråler

Det var nok godt for små hundelabber å kvile seg litt også

Jeg må virkelig erkjenne at denne gapahuken ved Olastjern sto på rett sted!

Findus er en sånn som kan sitte og se på utsikten i timesvis ( ehh, minutt-vis😅),

 Tølle holder seg nesten bestandig nærmere sekken for å passe på nista, slik Nalle engang lærte ham.

Fin utsikt fra gapahuken opp mot Kristnatten - og en bitte bitteliten nymåne!

Da sola gikk ned, blei det brått ganske kjølig over myrene på Torget

Det var helt nydelig i fjellskogen

Jeg kjente en ørliten, voksende uro i magen - ettersom det blei mørkere og mørkere. 

Vi hadde lang vei tilbake, og synet til Bjørn er ikke som det engang var...

Jeg måtte selvfølgelig ta en liten stopp for å beundre utsikten ned i Vassfaret uansett.

...og utsikten i motsatt retning, rett opp på Veslefjell

Herfra er det nesten bare nedoverbakke gjennom skogen ned til Veneli, og Bjørn hadde forsvunnet før jeg fikk sukk for meg. Nedkjøringen gikk overraskende bra; ingen knall og fall denne gangen heller.

Skiløypa er stadig innom Naturstien, her går den forbi den koselige Veneli-seter

Etter omlag 12,5 km var vi nede på vegen igjen, og ringen var sluttet.

Klokka var nesten 16.30, og gradestokken i bilen viste -16,5.

Og mens vi sto og hadde av oss ski og ryggsekk, kom traktor'n og fresa vegen for oss 

- og jeg var sjeleglad vi slapp å møte på den nedi den smale vegen.

Ekstremt god timing på det meste, må jeg si!

Takk for turen, på en helt vanlig mandag 😊