Med nyklipte klør og godt impregnerte sko, la vi i vei på skogstur en helt vanlig mandag.
Den stubben der, ser vi tydelig når vi står i tunet heime.
Den befinner seg rett ovafor ei av høyspentmastene, oppi den bratte lia der sola får godt tak.
Derfor er det alltid veldig fristende å komme seg opp dit så fort snøen slipper taket,
sjøl om det selvfølgelig er noen hindringer som må forseres
Noen går over, noen under, og noen må gå rundt...
Etter at snøen hadde kommet og gått noen ganger, gikk det greit å komme opp dit sist mandag.
Det kan virke som om det blir brattere for hvert år.
Bjørn har sikkert rett når han mener at der er ingen andre enn hjort og elg som går tur oppi her,
men det er jo spennende å følge dyretråkk!
Småtassene og jeg var oppi her tidligere i vår også, og det var da det ble klart for meg;
at dette var plassen til Findus!
Det har seg jo slik, at lundehunder elsker å posere på steiner.
De er jo skapt for å bevege seg i bratt og ulendt terreng, der føler de seg vel.
Det er tyngre for andre,
men det går an å fortsette videre oppover, om man absolutt vil
"Vi" fikk jo lyst til å se hvor langt det var mulig å komme 😅
Når hjort og elg tar seg fram her, kan vi det også. Vi bruker bare litt lengre tid.
Det finns faktisk spor etter folk her oppe også
Utsikten blir bedre og bedre. Spesielt om man står på en stein 😅
Vi hadde med oss både appelsin og kikkert på turen, så vi slo oss ned for å ta en sårt tiltrengt kvil,
sjøl om vi bare var snaut to km heimefra 😅
Ferden fortsatte oppover i hjortespora.
Vi kom ikke 500 moh engang, før vi innså at det var best å snu og vende snuta nedover igjen.
Spennende terreng, dette her!
Vi var fint nødt til å ta omtrent samme ruta ned igjen.
Men takket være en ørliten "omvei", fant vi igjen det gamle vedreiset som vi hadde sett for noen år siden. Tankene gikk atter en gang til Herbrand, men vi vet ikke sikkert om det er han som har vært her oppe. Men satt spor etter seg - det har han.
Noen ganger er det lettere å gå opp enn ned
Bare lundehundene spratt fremdeles like elegant fra stein til stein 😅
Vi var litt mer skjelvende i knea, kan man si
Full fres på Findus, men Tølle står og gjør seg til på en stein 😁
Appelsin-kvilestein....
...med utsikt ned i Bergheim.
En skikkelig fin tur hadde det vært, og bedre trim er det knapt mulig å få.
Helt gratis, til og med!
Og så sååå godt som det er, å kvile på sofaen eter en slik tur!
På tirsdag var det arbeidsdag igjen.
Men vi hadde noen gjøremål innen den tid.
Tølle ble børsta, og ulla hengt opp til fuglene. Bjørn har gjort reint i fuglekassene, så nå kan de nye leieboerne komme når som helst, og innrede som de vil.
Jeg fikk forresten besøk av minst 8 linerler her om dagen! Det er ett av de koseligste vårtegna det, når linerla tripper i tunet. At det skulle komme så mange på en gang, det har jeg aldri opplevd tidligere.
Småtassene fikk seg en liten tur med kløv. De bar bare på tomme eggekartonger denne gangen, med six-pakkene fyller veskene akkurat passe mye, slik at kløvhundene må tenke seg litt om når de går.
De kan liksom ikke true seg fram overalt - når de er dobbelt så breie som de vanligvis er.
Jeg syns de er flinke, og veldig stilige, det skal de ha 😉
Det ble en liten rundtur denne dagen. Jeg må tilstå at jeg setter pris på våren, og alle turmulighetene det gir. Jeg kjenner jeg har savna det å kunne gå nesten overalt!
På onsdag skinte sola da vi gikk formiddagstur, og jeg fant de søteste små blåveiser oppi lia.
De sto liksom litt småfrosne og skalv, men da vi kom ned igjen - hadde de retta seg opp og strålte nærmest omkapp sola
VÅRSKOGEN
Vi gikk gjennom skogen, og opp mot vegen...
Der lå det fremdeles mye snø, men mye hadde skjedd i løpet av de siste dagene.
Vi kom oss noenlunde tørrskodde opp til utsikten igjen, vi!
Det hadde "dukka opp" noen flere hestehover siden sist.
Og Findus var umåtelig stolt over å finne igjen rådyr-foten som han hadde gjemt så godt i snøen noen dager tidligere.
Torsdag og fredag hadde jeg slike arbeidsdager som ikke passer inn med hundeholdet mitt..
Det blei bare korte runder rundt i Bergheimkroken, enda været var upåklagelig!
Da lørdagen kom, hadde det minka det faretruende mye på snøen!
Det var nesten snøfritt oppover bakkan!!!
Det blåste noe skrekkelig, men jeg hadde frihelg, og vi fikk oss ihvertfall en tur opp til Utsikten igjen.
Deilig.
En liten avstikker uttom Tøllekøllen vart det også tid til, før sola gikk ned.
Vi har hatt en kjempefin tur sammen med Varga, Bella og Lillian idag, men den søndagsturen må jeg nok skrive om i ett eget innlegg, for nå er det kvelden og mørkt igjen.
I morgen tror jeg kanskje vi tar oss en tur opp til Orrebu og snøen 😆
Ha ei fin uke!
