Det var Det.

Ferien er slutt for i år.

Været var ustabilt den siste ferieuka, og derfor kunne jeg faktisk kose meg heime uten å føle at vi skulle vært ute på tur. Jeg har brukt regnværsdager til å spinne og strikke, bikkjene har ikke stressa med å ut verken morgen eller kveld – så vi har egentlig hatt det helt supert!

Jeg tok en kjøretur til Teinevassåsen en efta, og rusla innover noen veger som jeg ikke hadde gått før.

Og så gikk vi inn til Endre-setra, fordi der var det lenge siden vi hadde vært. Den er meget spesiell den gamle Vassfar-setra. En laaaang bygning, med fjøs i den ene enden, og seterbu i den andre. Setervollen er også kjempestor, så det har nok vært mange dyr her en gang.

Vi tok oss trillebår-tur i Bergheim en annen dag. Vi trilla ned til en nabogård, og fikk med oss masse gulrøtter heimatt! Verdifull last

Kaninene elsker gulrotgrass, og søte, små gulrøtter

Hønene koste seg minst like mye -  sjøl om de står og sparker i maten

Om det var ett “takk for maten” eller bare tilfeldigheter, vet jeg ikke – men etter noen dager med bare tre egg om dagen – slo de plutselig til…

9 store, fine egg!

Hilsen Eggspressa, Friida, Frøya, Ruske-Sara, Tulla, Snøkvit, Lille Trille, Rosetta og GroM

Hønene er ute og oppfører seg akkurat som i sommer, men de tar tidlig kveld. Så snart det mørkner, sier Malkhyl takk for idag, og da rusler alle inn.

Jeg tror kanskje det lå snø på Ryfjell før helga.

Ho er ikke så veldig aktiv, Stripa heller. Ho vil helst ligge inne og kose seg, og være sammen med oss, og hjelpe til der det trengs…

Ho har forresten begynt å bli med oss på kveldsturen!  Jeg skulle ha filma da ho nesten skremte vettet av Tassen på vår nattlige tisserunde, men det gjorde jeg selvfølgelig ikke. Men jeg har en artig filmsnutt av dem, der de leiker sammen på kjøkkengulvet

 

Søndagsturen tok vi i Bergheim.

Det ergrer meg at jeg glemte å bruke endomondoen på denne runden, men den er en av mange bratte rensler her i grenda. Spennende å gå her, syns jeg.

Sola titta fram da vi kom opp, og vi beundra Bergheimkroken fra oven, mens vi fikk att pusten..

Så bar det nedover igjen. Vi fulgte nesten ikke vegen da heller, men fulgte andre stier. Mye artigere det!

Løa på Finneset står der enda, sjøl om skogen prøver å gjemme den.

Denne høsten har vært uvanlig fin og fargerik.

Det var varmt og vindstille, da vi satte oss ned på Utsikten. Man har ikke noe særlig utsikt ned i dalen så lenge lauvet henger på, men vi kunne seg tåka lette innpå fjellet, og de kvite toppene åpenbarte seg.

Mandag var min siste feriedag.

Da ville jeg gjøre noe spesielt.

Jeg trossa både vær og elgjegere, og dro på oppdagelsesferd i Mikjel Fønhus sitt rike…

"Kvervilljuvet er ensomt. Midt på dagen står solen rett over, og da skinnner det i knudrete berg. Men oftest er det mørkt og kjølig av skygge dernede. All skogens forlatthet og tungsinn, all dens villskap har strømmet sammen i Kverrvilljuvet. Her har fugl og dyr lukket øynene. Av det ene års gras er det neste vokset opp, og ingen ljå har plystret gejnnom det ... Slik er Kverrvilljuvet."

Ja, slik var det.

Fossen var vannvittig mektig og flott.

Men skogen omkring var nesten like fasinerende -

- og mystisk og spennende!

Det var trolskt her – rett og slett!

 

 

Vi skimta noen skikkelser både her og der…

…men da jeg tok opp kamera…

…var de vekk!

Men jeg fant den geocachen jeg håpte å finne, og Tassen – han fant bær

 

 

Ikke bare bare å ha høstferie heller!

Tassen har ikke hatt helt normal avføring i høst. Helt siden vi var på Hønefoss Dyrehospital og fjerna tannstein i slutten av august – har det egentlig vært helt på stell. Jeg antok at magen var i ulage, pga stresset den turen innebar for en hjemmekjær, liten lundegutt. Jeg snakka med veterinæren om det, og han tenkte det samme som meg. Dessuten har han fått totalforbud mot kanin-bæsj… Etter noen omganger med Canikur, så alt endelig ut til å være i orden igjen.

Men sist helg, da to og firbeinte ble ramma av akutt magasjuke –  da blei Doffen testa og Giardia blei påvist. Etter all sannsynlighet er det det som feiler Tassen også.

Heldigvis hadde jeg endel Panacur liggende, så Tassen, Nalle og Stripa har fått sine første doser - 5 dager på - 10 dager uten – 5 dager på igjen…  Det blir hundevask og husevask – egentlig burde hele huset steemes, det blir koking av det som kokes kan, men veldig mye bør antagelig bare kastes, slik som hundesenger, leiker, seler… Smitten utendørs, dvs søle som kan ha vært i forbindelse med avføring – er det ikke lett å få gjort noe med…så på mange måter føles innsatsen verdiløs. Men jeg må bare gjøre det jeg kan gjøre, og håpe på det beste.

Den siste testen i mai, viste at han var 100 % fri for parasitter. Formen har vært kjempefin hele tida – han er leiken og spretten som en valp, og utholdende som få – så jeg håper og tror dette skal gå bra. Jeg har ikke peiling på når han ble smitta, eller hvor. Eller hvor mange vi kan ha smitta…

Her følger Petters lettfattelige info om Giardia;

Du unngår det neppe, for ca 20% er bærere av parasitten (hver femte hund du møter!). Parasitten Giardia har en inkubasjonstid på 6-10 dager, så du/hunden blir ikke syke umiddelbart. Det første som er vanlig å oppdage er endring i avføringens konsistens, farge, og lukt, kan også gi dårlig ånde, MEN mange vil ha problemer med å oppdage at hunden er bærer av parasitten, og en frisk, og sterk hund kan ha smitten lenge uten å vise tegn. Som en av de som virkelig har vært rammet av problemet sa, hvis hunden har et par hundre parasitter så er det ingen ting å se, tusen kan gi litt løs mage, men mange tusen gir en alvorlig syk hund.

Viktig for oss Lundehund eiere, er at det i gitte situasjoner, definitivt kan ”trigge” IL

Men jeg håper så inderlig at  alle tar dette på alvor!!!

Hvis parasitten ikke blir oppdaga eller behandla, risikerer man faktisk dehydrering, feilernæring pga mangelfullt næringsopptak, død og fordervelse…

Den viktigste medisin for god helse – er å gjøre det man har lyst til. Og DET er vi flinke til.

Disse bildene jeg har putta inn, er fra en tur fra Imle. Vi fulgte setervegen over Høgfjellet og ut på Skrivarfjellet. Jeg hadde vel egentlig tenkt å snu da vi kunne se ned på Rustadstølene, men det var så fristende å fortsette bortover stien

– så da gjorde vi det

Vi gikk fra varde til varde, det var fantastisk fint å gå her!

Etterhvert begynte jeg å se for meg at dette kunne bli en fin rundtur…

Dette er akkurat slikt terreng jeg liker. Det er kupert og spennende, men lett å gå i.

Og jammen kom vi ikke til Darren, da gitt!

Nalle satte seg konsekvent ned ved varden, mens Tassen sprang rundt og nøt livet på sin måte.

Derfra gikk det en merka og veldig tydelig sti tilbake til Imle.

Denne turen skal jeg ta flere ganger!!!

Mandagsturen gikk til Gol. Til Storefjell, rettere sagt.

Jeg hadde bestemt meg for å ta en cache-runde her oppe, og samtidig sjekke ut fjellet i Gol. Jeg har jo påstått til det kjedsommelige – at det ikke er fjell i Gol

Storefjelltoppen er på 1149 m.o.h.

Deretter flata det ut.

Utsikten fra Veslefjell var fantastisk…rett inn i mot Lykkja og Skogshorn i Hemsedal!

Vi plukka med oss alle ti cachene, så turen var ganske artig – men jeg tar den ikke en gang til.

Vi fant ett par cacher til i nærheten.

Den siste var Radiohytta – og dermed blei det kvelden og mørkt!

12 cacher på en dag er ny rekord for meg, så det var moro. Nå er jeg oppe i 103 geocacher, og det finns heldigvis noen til i Hallingdal…selv om det innebærer bilkjøring og litt planlegging. Det er jo egentlig det som er det fine med caching – man kommer seg ut til steder man ellers ikke ville sett.

KANSKJE det blir en tur i morgen….

GOD SØNDAG !