Ut på tur!

Gaustatoppen, Telemarks høgeste fjell 1883 m.o.h. troner over Rjukan, og 1/6 av Norge synes fra toppen på en klar dag. Værmeldinga lovde bra vær på søndag, og endelig var vi tilbake til Nalles fødested, tre år etter.

Det var flere enn oss som hadde fått med seg værmeldinga. Vi gikk i kø, og vi møtte kø. Jammen er folk rare, at vi gidder. Men vi har vel alle en slags grunn til å sette oss slike mål, så det var bare å følge strømmen. God trening fysisk og psykisk, kan man si. Nalle brukte bjeffebåndet pga en “dårlig start”, men han oppførte seg eksemplarisk underveis. Han gikk bak meg hele tida, fordi det var liksom ikke plass til to i bredden…fordi vi møtte folk og hunder hele tida. Herregud for en tur!

En samojed valp hilste glad og fornøyd på oss oppå toppen. Nystekte,deilige vafler, “gjenglemt” nistemat under steiner, kos og klapp fra alle kanter – Nalle likte seg her. Jeg glemte igrunn bort hele utsikten, det ble hundesnakk her oppe også. Ei dame fra sørlandet som var “bestemor” til en eurasier, ble helt betatt av Nalle. Mannen hennes gikk bortom den riktige toppen, og han anbefalte “oss med hundelabber” å la det være, så vi skravla i stedet. Mitt mål med turen, var bla. å se fjella heime (!), og det gjorde jeg såvist herfra også.

Det var visst bratt,ja! Og ikke mange snøflekker å kjøle seg i..Godt å komme på “camping”hytta igjen. Her ute lå Nalle stort sett hele tida, mens folk gikk forbi og unger leika rundt ham. Ikke ett boff !

VELDIG moro å møte andre hunder på tur! Detta var ei lynkjapp og glad blandingsjente, de fikk rasa skikkelig ifra seg i skogen :o)Runhellhovet. Jeg fant en spennende sti på kartet. Gaustatoppen skimtes såvidt oppi hjørnet, Gausdalen lå nedom oss. Målet var denne runesteinen.

Fine fjell!!!

Nalle spratt kjapt oppå steinhella – klar for niste!

En regnværsdag var ikke så overraskende, men Nalle blei ganske paff da katta spratt “over” ham!

Telemark er Nalles OG mitt fødested ;o)

Ett av måla ved turen, var å treffe flere fra min nyoppdaga familie. Jeg er adoptert, og har av forskjellige årsaker ikke kjent til røttene før nå i det siste. Nå har jeg blitt kjent med søster og bror, fire tanter og en onkel, pluss tre søskenbarn på farsida! Det er så spennende! Jeg har blitt tatt så vel imot at det er helt rørende. Ganske tøft for både dem og meg, men det gjør godt å få satt “ting på plass”.

Her er noen i min familie fra Tuddal. Det er kanskje ikke så rart jeg føler meg heime i skog og fjell? Jeg er dessuten i slekt med de STORE rosemalerne Lurås-brødrene, og attpåtil felespelaren Knut Buen - sikkert langt uti, men dog :o)

Det ble noen fine dager i Telemark. Denne helga er det den store hundeutstillingen på Nesbyen, tenkte å ta meg en tur for å se i morgo…

GOD HELG!