Hestegjuvnatten, på en-to-tre

Endelig hadde jeg tre fridager på rappen, og jeg bestemte meg for at dagene skulle utnyttes maksimalt uansett vær.
 Den første dagen ville jeg på sopptur.
Kurven med det rare i ble tømt for lommelykter, reflekser, hundeposer, klikkere, en hundesokk eller tre...nå var det alvor.
Soppkurven skulle endelig brukes til det den var ment for.

I Sørbygda vokser det kantareller, det er noe alle vet.

Jeg hadde pakka sekken og fylt opp en termos, og jeg hadde egentlig tenkt at vi skulle gå litt lengre enn til Stormyrdammen, men det viste seg fort at det var så vått i stien, at vi mista lysta på det.



Det er fint ved Stormyrdammen, så vi slo oss ned der, vi.


Demningen er ødelagt, og det eneste sted det var lite vann, var i Stormyrdammen 😅

Vi fant kantareller og piggsopp langs vegen - mer enn nok til å lage soppsuppe.
Suppa har jeg kost meg med i kveld, for vi stakk innom Flø Heimelaga på heimvegen, og kjøpte med oss en diger lørdagspizza - "Sørbygdingen"
Den smakte som vanlig helt fantastisk godt, så gubben og gamla forspiste seg - og ble sittende og kope resten av den kvelden...

På den andre dagen la vi ut på topptur til Hestegjuvnatten med Tove og Barfi.

Jeg hadde advart henne om at dette var en grusomt kjedelig tur...
Først fem km langs grusveg er ikke akkurat forlokkende, men det gikk fort og praten gikk lett - og plutselig var vi framme ved Fiskebekkhytta.
Dagens første velfortjente pause 😊



Herfra er det merka sti til Hestejuvnatten.
 Litt misvisende at pila peker nedover, men 😉



For herfra går det bare en vei.



Oppover og oppover.



Det var ganske bløtt i stien, så vi sleit "litt"...



Ganske motiverende å se nedover der vi gikk oppover 😅
Jeg syns vi var flinke!



De tre tur-kameratene våre 💓💓💓

Her nærma vi oss toppen!

Det gjorde regnbygene også 😂

Da vi kom opp i kløfta mellom de to toppene, der utsikten mot Gulsvik skulle åpenbare seg - blei vi møtt av ei regnbyge.



Men vi skulle til topps uansett, og ei stund så det ut til at vi var bønnhørte.



Regnbygene dansa rundt oss!

Tølle lurte rett og slett på om de ikke skulle ta en dukkert!

Utsikten kom og gikk.

Spennende skyer, sol og regnbue...



Vi gikk over hele toppen, og såg hvordan regnet herja i Noresund...

- og i Gulsvik.

Så gikk vi tilbake til varden for å sette oss ned med matpakka.



Det går slike årer med hvit kvarts gjennom Hestegjuvnatten.
 Vakkert!
Det sies at det skal finnes gullårer her også, men det er sikkert bare slik man sier... Og så skal det bo en drage i fjellet, for det finnes visst mange huler i den stupbratte fjellveggen. Bunnløse huler...

Da vi omsider fikk satt oss ned, kom regnet.



Først bare litt.



Så vi sjekka yr, og fant ut at dette skulle gå bra...?

Det nytta ikke å rømme da det kom ei skikkelig skur med regn og haggel.
Vi krølla oss sammen som best vi kunne. Heldigvis ga den seg like fort som den begynte.



Barfi syns det var helt greit lapphundvær, men Tassen likte seg ikke noe særlig.



Slikt uvær er fasinerende å se på.

Og sjøl om vi vart våte alle mann, så tørka vi fort opp i sol og vind.

Tølle på 11 mnd har messom opplevd alle årstidene mange ganger allerede, han!



Etter å ha beundra utsikt i det lange og det breie, og fått både mat og varmt drikke innabords, begynte vi å føle oss klare for retretten.

Hestegjuvnatten-selfie blei tatt, som seg hør og bør.
1068 moh.


Det VAR vindfullt.



Tølle og Tassen ville hjem.

Ned fra den ene toppen...

...og opp på den andre.



Stien opp hadde vært tydelig og godt merka, men også glatt og sleip. Dessuten, fem km grusveg, vel - det frista ikke så innmari.
 Vi hadde hatt god tid til å tenke ut en annen vei tilbake.



Vi fulgte ryggen nedover så langt det lot seg gjøre.



Samtidig passa vi på å holde til høgre for kollen, da vi kom ned i gammelskogen.
Det gikk overraskende greit!



Hestjuvnatten Naturreservat ble oppretta i fjor (21.06.2019)



Skogen er vill og vakker, men Tassen fant en nærmest usynlig sti i bregne-jungelen, og han første oss målbevisst nedover.



Tølle var som vanlig mest opptatt av å passe på Tove 💘



Vi kom fram til hogstfeltet "omtrent akkurat" som beregna, på grensa for Landskapsvernområdet, og derfra burde vi kunne finne en traktoveg.



Som tenkt så gjort.
Da satte vi oss ned og kvilte i blåbærlyngen.



Det begynte å li mot kveld selvfølgelig, men vi måtte jo feire litt,
 der vi satt på trygg grunn og følte oss ganske flinke.

Traktorvegen var behagelig å gå på, og vissheten om at vi hadde spart oss for ca tre km grusveg gjorde ikke selvfølelsen dårligere heller 😇

Vi snudde og så oss tilbake flere ganger, og var skjønt enige om at dette hadde vært en kjempefin tur!



Hestejuvnatten - Hestegjuvnatten - Hestjuvnatten
kjært barn har mange navn,
og det er virkelig ett spesielt fjell!
Sjøl om det ikke rager så høgt over havet, har det en fantastisk utsikt, og den umiskjennelige fasongen kan gjenkjennes fra "alle steder".
Det er moro å ha vært der, og for min del var det faktisk nesten nøyaktig ti år siden sist, og dette var tredje gangen.
(Jeg gjør det gjerne omatt att, Ellinor 😉)



Vi avslutta dagen på Hallingporten Café og Bistro.
De er kjent for sin gode mat, både norsk og asiatisk - og måltidet smakte skikkelig godt! Vi blei litt svette i panna, men det er vi jo ikke akkurat ukjente med. Jeg håper på flere turer snart og at vi rekker flere måltider her!



Tusen takk for en særdeles morsom tur, Tove!

På den tredje dagen, ville jeg se Vassfaret...