Biler!!! Og sånn...

Jeg tok beina fatt her om dagen.

Gudene vet hvem som har parkert disse bilene.

Jeg møtte ingen på min vei mellom Bergheim og Kolsrud,

Og det var sikkert like bra.

Men det er fint å gå litt lengre enn vi vanligvis gjør,

og det er fint i Kolsrudkroken.

Ryfjell forsvant i tåka, men vi har liksom det fjellet på deling - vi i Bergheim og de i Kolsrud.

Fint å sykle også her på denne strekningen, som er stengt for biltrafikk.

Vi møtte Bjørn på andre sida av Kolsrud-brua, og fikk skyss heim. Bruene ser neimen ikke mye trygge ut nå.

Men det kjører biler over bruene her hver dag, for det bor noen sjeler i denne grenda også.



Turen til Kolsrud, var faktisk ukas lengste tur. Ettersom jeg har jobba nesten hver dag, har beina gått ifra seg.

Nå har heldigvis den værste ferietrafikken gitt seg, men denne uka har jeg bare fri på torsdag, så det blir vel ingen sprell da heller.

Enda godt en kan rusle på slike mjuke grassveger her heime. Jeg har sendt «gartneren» mang en vennlig tanke!



Imorgo begynner ikke arbeidsdagen før 15, så det føles nesten som en fridag 

- jeg behøver ihvertfall ikke forte meg i seng i natt...

Vi rekker en liten Masterunde før jobb, tenker jeg - hvis det ikke blir for varmt, da.

På lørdag var det så varmt, at vi tok bilen og kjørte så langt vi kom mot Dekkan. 

Jeg hadde ett lite prosjekt på gang, og skulle plukke røsslyng...

Vi ble sittende å nyte utsikten - det var for varmt å gå oppi bergsida. Tassen peste med åpen munn på lundehundvis, han mistrives skikkelig i varmen. Tølle er rundere i kantene, kan man si - men han ville helst bare ligge å eta blåbær.

Jeg plukka det jeg trengte og fyllte kjelen full, og lot suppa stå og putre noen timer.

Imellomtida «beisa» jeg angora/sau-garnet. Vekta mi hadde streika, men jeg fikk hjelp på Facebook da jeg spurte hvor mange teskjeer 20 gram Alun var. Svaret kom kjapt ; 20 g alun = ei toppa spiseskje

Kjekt å vite!

Når alt hadde ‘kokt’ lenge nok og avkjølt seg, la jeg garnet i suppa og kokte opp igjen.

Plantefarging kan være en langdryg prosess - men det er spennende å.

Neste morgen kunne garnet skylles. 

Det ble ikke så gult som jeg trodde.

Det ble litt sånn gusjegrønt, nesten akkurat som det jeg hadde strikka sokker av - som var farga med bjørk om våren.

Garnet var naturkvitt, det har nok endel å si på resultatet. Dessuten tar angora dårligere til seg farge.Den kvite ulltråden som bandt hespene sammen, fikk ei djup gulfarge - sjøl om det kanskje ikke ser slik ut på bildet. 

I går var garnet tørt, og klart for neste trinn.

Koselig arbeid, dette her!

Det blei to fine nøster, ett på ca 50 og ett på 75 gram.

I kveld kunne jeg begynne å strikke....

Til sist en liten filmsnutt

🥰

Sett på lyd