onsdag 3. februar 2010

Håpløs hund?

Vi droppa trening ikveld…

Antagelig møtte det ikke opp noen andre heller, men jeg håper og tror vi kommer sterkere tilbake med fellestreninger etterhvert. Jeg er håpløs slapp til å trene på egenhånd, enda jeg merker hvor glad Nalle er i å trene litt iallefall.

En ting han er ganske flink til, er å vente med å gå ut til han får værsågod, men han er fæl til å mase ved døra om å få komme ut. (Døra er alltid låst, for ellers åpner han sjøl støtt og stadig) Han titter inn til oss som sitter i sofaen, kommer med sine stumme bjeff, og går att og fram til døra. Napper opp en hanske eller sokk hvis han finner det, og gjør seg litt ekstra til…

Jeg prøver faktisk å slippe ham ut bare når han ikke maser, derfor er det alltid Bjørn han prøver å få øyekontakt med, og det er nesten alltid Bjørn som gir etter og slipper ham ut. Og Bjørn syns Nalle er forferdelig masete.. Men det værste kommer nå; Nalle blir etter mye om og men stående i den åpne døra — og Bjørn sier temmelig frustrert og irritert; skal du ut eller inn??

Hvorfor kan han ikke i det minste si værsågod ???

Vi har gått MANGE kurs, Nalle og jeg. Bjørns konklusjon er at det ikke nytter, selv om jeg tror jeg har lært alt… Jada, jeg vet at jeg ikke er konsekvent nok, men jeg vet også at Nalle kan veldig mye når han vil!

Jeg må innrømme at jeg gruer meg litt til skitur på fjellet sammen med Bjørn, for jeg tror Nalle er minst like ivrig på å få kontakt med andre hunder som før. Vi går snusetur med mange hunder hver uke, og kan tilogmed bruke bjeffehalsbånd (det kommer jeg til å ha på), så Bjørn mener at da må da ihvertfall Nalle ha lært å holde kjeft…

februar ja 009

Slik gjorde frua idag, da ho syns tilværelsen blei for masete! Ho har finni ut at det går an å lette på lokket over matkoppen, og krype ut og ta seg en liten luftetur - mens Blåmann satt hjelpesløs inni buret og både lokka og kjefta ;o)

Ho ble fanga og satt inn i buret etter noen timer.

Men, snipp – snapp - snute, så var litt frustrasjon ute…

Nå har jeg registrert meg på http://bloggurat.net/minblogg/registrere/ed186164092559f8fa6f027b2e9204ea0661410f

20 kommentarer:

  1. UFF, ja det er akkurat det jeg oppfatter dette som Nøve. En frustrert Nøve :-( Nå kjenner ikke jeg Nalle, men at han er høpløs? NEI!!!!!! Det tror jeg ikke noe på. Jeg syns han virker som en kjempehund og superflink. Og det virker matmora som også! :-) :-) Og Bjørn vet jeg enda mindre om, men jeg kjenner igjen det meste. Siden jeg ikke kjenner Bjørn så går jeg over til PE. TENK om han hadde giddet å bruke en og annen kommando / krav? Da hadde han sett mye mindre til den håpløse bikkja. Som jo er godjenta hans og han skjemmer bort til de grader. Noen ganger skulle jeg ønske han dro på jordomseiling sånn at jeg hadde kontroll på hva som skjer med bikkjene ;-) Du får bruke litt kvinnelist så får du nok lært opp Bjørn til å si værsågod. Kanskje vi må fram med alt vi har lært om positive forsterking på mennene våre også ;-)

    Men husker jeg ikke helt feil så hadde du et innlegg om at Nalle hadde overrasket Bjørn med å oppføre seg eksemplarisk på tur? Så slapp av du Nøve, dere kommer til å få noen flotte skiturer sammen alle tre. Der Nalle er snill og god og flink :-) Og du og Bjørn får noen gode og fine skiturer :-)

    Smarte fruen,litt tid for seg selv bør alle ha rett på :-)))

    SvarSlett
  2. Nalle er ikke noen håpløs hund! Det er som du skriver at en må være konsekvent og at en jobber mot samme mål! Sliter litt med det samme her. Roxie er fullstendig klar over hvem hun kan "trille rundt poten sin"
    Syns jeg hører blåmann da dame hans lurte seg ut! De tenker de små fulene åsså!!
    Lure er de mange ganger! Savner det å ha en ful! "Goffin kakkadue det hadde vært drømmen, men de bråker ganske mye. Venninna mi hadde en gul topp kakkadue da vi var yngre. Den var veldig flott og skravlete!
    Ha en fin dag!!!

    SvarSlett
  3. Huff a' meg Nøve, jeg nesten "ser" frustrasjonen din, OG JEG FORSTÅR DEN. Hva jeg derimot ikke forstår er at disse mannfolka ikke kan ta i mot noen tips fra oss som styrer mest med hundene våre, og som gir kommandoer til daglig!!! Nalle er IKKE, IKKE, IKKE håpløs (jeg frykter mer for Bjørn, Ola - og kanskje til og med PE;o). Det er lov til å bruke hue'! Her en kveld hadde Ola tatt seg en liten neve potetgull i fanget, plutselig ser jeg en ørliten snute som snapper et flak av det potetgullet... Jeg sier "nei" og "slipp". Milli slipper, mens Ola sier at "hvorfor sier du det? Milli hadde gledet seg til det, nå ble hun lei seg". Så forter han seg å kaste potetgullflaket bort til Milli... Jeg vil ikke ha en hund som snoker mat fra fanget (veien er sørgelig kort til tallerkenen....). Det som er poenget her er at Ola er den første til å kjefte på Milli for tigging hvis vi har besøk - det henger ikke på greip, og hun skjønner ingenting. Sånne småting blir dumme og varige uvaner. (Puh, fikk jammen blåst ut litt jeg også nå:o)

    Tove har et poeng Nøve, Nalle HAR oppført seg eksemplarisk på tur, nå gjelder det at dine negavtive forventninger ikke får ta overhånd (da går de ofte i oppfyllelse tror jeg). Dessuten er Nalle en hund, og hunder kommer som regel med lyd, det må Bjørn forstå!

    Jeg lo litt når du beskrev bildet av "Frua" og "Blåmann" Nøve, du virket ørlite misunnelig på "Frua" der et lite øyeblikk....;o)))

    Klem fra meg og Svigerdattera:o)

    SvarSlett
  4. Jeg sitter med ett stort smil rundt munnen, føler det er klistra fast.
    Det er jo så mange ting som jeg kjenner igjen. Ville kan ikke åpne dører, men hun kan skrape på dem, se på oss, lage små misfornøyde bjeffelyder, gå rundt oss hente opp ting og fremogtilbake mellom 2 terrassedører, jeg tror hun rett og slett kjeder seg litt da.

    Bjørn som ikke har lært å si "værsågod" ennå;o)
    Den kjenner jeg også godt igjen. Jeg trener noen komando-ord, Øystein bruker konsekvent noen andre...håpløst;o)
    men så har de det så fin og god kontakt. Virker som hun forstår både meg og han, nå etterhvert.

    Flinke frua til Blåmann, letter bare på lokket så er hu fri fra maset ei stund.

    Ha en fin dag på Bergheim.

    SvarSlett
  5. Glemte jo å komentere det flotte bilde av Nalle på Toppen!
    I dag så snør og blåser det her omverandre! Ser ikke bort til naboen skikkelig en gang!
    Ha en fin dag!!

    SvarSlett
  6. Puhh! Visste nesten ikke om jeg skulle våge å kikke innom bloggen min idag, for jeg trodde jeg skreiv altfor surt i natt... Men jeg syns det var ganske godt beskrivi, og samtlige har forstått problemet OG kjenner seg igjen!

    I går kveld dreiv jeg og kasta ting som Nalle henta og ga meg. Det gikk veldig bra, jeg sa høgt APPORT (slik at Bjørn la merke til hvor flinke vi var, må jo imponere når vi kan ;) Selvfølgelig ble vi lagt merke til da Nalle la seg tungt ned med ett sukk, da han ikke gadd mere... Å tvinge Nalle til noe mer, det er nesten håpløst.
    Dermed fikk gubben rett igjen; det er Nalle som er sjefen.
    Hadde jeg bare hatt vett til å gi meg FØR Nalle, men det var så moro å vise seg...

    SvarSlett
  7. Håpløs hund? Neida det er bare en lapphund!!

    Tror vel de fleste her inne er enige om at lappen ER sjefen. Så Nalle er nok ikke håpløs, bare helt normal! jeg trener mye med Mira og føler at jeg egentlig er ganske flink! men er hun så lydig som jeg ønsker?..Å nei da..hun er som et ESEL!
    Gjør det HUN vil, når HUN vil det!!
    Men så er det nå det som gjør lappen så interessant! Viljen og motet!

    Mannfolka deres da!....Ingen kommentar..jeg har som kjent INGEN problemer med min...***humre***humre***humre***
    (bortsett fra at HAN og mater hundene med kjøkken bordet og etterpå klager på at de tigger så fælt)

    SvarSlett
  8. Nå er bok bestilt... http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=1550

    Finns det noe tilsvarende om/for menn??

    SvarSlett
  9. hehe :-D Det sies vel egentlig at menn er ganske enkle... ;-) Dermed trenger vi ikke noe bok? På den annen side så må jeg nok innrømme at den ene sangen til Bjørn Eidsvåg er litt treffende. To små planeter.

    SvarSlett
  10. Sterkere lut må til Nøve: Her må kontaktes adferdsspesialist:o)

    SvarSlett
  11. Da jeg så overskriften på bloggen din i dag,tenkte jeg,har det kommet en håpløs hund i nabolaget hos dere, jeg kunne ikke drømme om det var Nalle du hentydet til.
    Nalle er ikke håpløs, det er som du selv antyder noe helt annet.

    Dårlig trøst, men du og andre på bloggen, skal ikke tro det er noe bedre her.
    Chicko er vår tredie hund, har hatt hund i 20 år, jeg har vel nesten gitt opp Ha.når det gjelder å "forstå" og overføre det til hunden.
    Jeg har blitt veldig bevist og streng på, at Chicko skal sitte - bli- vente med å gå ut før han får en kommando.
    Det samme gjelder maten og andre ting. Det virker så Chicko har fått mye mer respekt for meg og har jeg sagt bli( f.eks. på teppet sitt i gangen, når vi kommer inn utenfra, til vi har fått av uteklær osv, tørket lappene hans ect. da blir han sittende og så mye enklere alt blir, men han venter kommandoen skal komme fra meg.
    Det hjelper ikke når Ha. bruker en masse ord og dumme setninger som Chicko ikke forstår eller vet hva betyr, da blir jeg sinna og forklarer Ha. hvor mye tid og krefterjeg bruker på å få en lydig og snill hund.
    Heldigvis er ikke Chicko på dørene, men han kan da til tider være litt masete om kvelden, da får jeg dårlig samvittighet, for da har jeg vel ikke tatt meg nok av han på dagen, da bruker jeg å trene/leke i 5 min.og evt. ta han på stellebordet til stell av hele han.Hjelper ikke noe av dette og jeg vet han har fått sine turer, da setter jeg han i buret sitt, uten å være sint på han.
    Det er nå svært sjelden han bråker om han kommer i buret.
    Til tider kan det være veldig vanskelig å forstå hunden sin og jeg har blitt mye mere bevist på mitt ordvalg og handling i forhold til Chicko.
    Lapphundene er veldig kloge og trenger ikke å være sjefen, skal ikke være det.
    F.eks. når vi skal gå å legge oss for natten, har jeg tidligere sagt til Chicko: " nå skal vi gå å sove senga" og han derved legger seg i senga vår, det er helt greit, men prblemet ble at han begynte å vise tenner og "nektet" oss å komme i senga.
    Nå var gode råd dyre, så nå heter det." nå skal Chicko sove i kurven sin og han får nattbiten i kurven sin. Når så vi har lagt oss kommer han opp og koser med oss, kanskje ligger litt for så å gå i kurven eller på gulvet, å sove.
    Det fungere veldig bra, nå!

    SvarSlett
  12. Du verden, her har det foregått i dag!!!! Stakkars deg, Nøve! ;) Nå har du i hvertfall fått ut frustrasjonen og funnet ut at Bjørn IKKE har rett. Vi er enig hele gjengen. Nalle er IKKE håpeløs!!!!!!

    Men å snu på vanene til disse mannfolka deres, det tror jeg dere kan gi opp. De bare er sånn. Og se hvem som snakker, jo hun som er singel!!!!!!!!

    SvarSlett
  13. Nei, Nalle er nok ikke håpløs, og det er ihvertfall ikke du! Friskt mot! Jeg er ikke sikker på om positiv forsterkning virker på mannfolk, men det kan være verdt å prøve. Gnåling har ihvertfall ingen effekt. Det er visse gjenkjennelige ting du beskriver...;o) Jeg hadde en blå undulathann og en gul hunn, Juni og Gullfuglen, en gang i tiden. Morsomt å se dine!

    SvarSlett
  14. Hvem er håpløs her, ikke Nalle :)
    Dette er vel et kjente fenomen for de fleste av oss med hund.
    Jeg har tilgang på mye bøker (jobber på bibliotek) så det jeg gjorde var å ta med meg hundebøker hjem la dem uten å si noe, på kjøkkenbordet. Dermed ble det litt lesing av begge mine samboende (mann og sønn)plutselig ble det de som hadde lest og skulle lære meg;) er det det som kalles kvinnelist ?
    Vi er ikke alltid enige likevel da men det hjalp litt.

    SvarSlett
  15. Nina, du har SÅ rett!!! Vi får ta dem som de er, de er nå gode ha;O)))
    Tenk at det var du som kom med de kloke ordene.
    Du har skjønt det;););)

    Nina og Nøve, forstår at dere begge kommer på lapphundtreffet, gleder meg veldig til å treffe dere:o)))

    SvarSlett
  16. Vi kommer,Berit, med de herligste, villeste og beste gutter som finns!

    Takk for mange kloke ord, alle sammen! Vi får ta dem som dem er, når de ikke vart som de sku', både mann og hund :o)

    SvarSlett
  17. Alle kjenner seg visst igjen i dette Nøve, inkludert meg :)
    Her i huset har jeg hatt samme problem, på en måte hvertfall. Av og til er det som om Ståle ikke skjønner at Nadira faktisk er en VALP, han krever det samme av henne som av en voksen hund, og tuller og tøyser hun i stedenfor å lystre på flekken så er hun en håpløs hund. Av og til sammenligner han henne med Olivia når han blir frustrert, og jeg blir så utrolig lei meg når det virker som om Nadira ikke er "god nok" i forhold~ man kan ikke sammenligne en valp med en voksen hund man har trent i 7 år. Dessuten er Olivia Olivia og Nadira Nadira, Nadira er ikke her for å "erstatte" Olivia, hun er et eget kapittel i livet vårt.
    Ikke det, Ståle forguder Nadira og hun er pappa's lille jente. ;) Men det er alikevel ikke riktig å sammenligne sånn, jeg får vondt på Nadiras vegne.

    SvarSlett
  18. Uff, jeg forstår deg godt Gry, det der blir jo ekstra sårt.
    Du burde kanskje prøve å legge fram boka "fra valp til voksen hund"?

    SvarSlett
  19. Mannfolk er mannfolk, hehehe. Kjenner meg veldig godt igjen i dette ja!!!
    Heldigvis så virker det som om lapphundene er usedvanlig tilpasningsdyktige/ omstillingsvillige og hardføre og takler mye bedre enn mange andre raser at folkene deres opptrer forskjellige. Jeg prøver å trøste meg selv med at det jeg ikke kan gjøre noe med bare må få være som det e: prøv å ta frem skylappan og la små ting være små, for det er jo egentlig bare småirritasjoner det er snakk om. Vi har det jo så inderlig godt med hverdagslivet, disse "håpløse" mannfolkene og hundene våre tross alt. God helg, folkens.

    SvarSlett
  20. Gry: det er ikke bestandig lett å huske at valp er valp. Å snakke og å lese om det hjelper kanskje på. Benita var "perfekt" de første to månedene etter at hun kom til oss. Deretter hadde hun en periode som "tasmansk djevel" der jeg begynte å frykte korsjen retning dette skulle ende i ... og plutselig var hun verdens roligste beste skjønneste osv igjen. Valp er valp og ting tar tid. Men når man står midt oppi det....

    SvarSlett