Den 5. ferieuka i det herrens år 2014

Jeg har brukt opp all ferien min!

Det blei ei fin uke til slutt. Vassfar-dagene har fått sitt eget kapittel. og det burde vel avslutningen fått også, men jeg lar det stå til – og lager ett laaangt blogginnlegg når jeg først er i gang…

Den første feriedagen, var søndag den 12. Det var en strålende høstdag.

Vi satsa på at det ikke var elgjegere i akjson, da vi gikk oppover bakkan.

Snøen lå på fjelltoppene omkring oss, og lufta var så klar og rein.

Jeg tok mot til meg, og klatra opp i utkikksposten til elgjegerne. Lemenjegerene syns det var noe forbanna tull…

Nalle blei furten, og nekta plent å gå lengre etter det.

Vi snudde, men Tassen og jeg greide å lokke ham med bortom triggerpunktet.

Ganske heftig utsikt ned i Bergheimkroken derfra!

Vi tok ei lita “jaktpause” under dørhella på Finneset

Det har nok minka betraktelig på lemenbestanden i vårt jaktområde nå, det blei bare to denne dagen!

Løa til Finneset ligger lengre ned i bakkan. Vi rakk å ta en liten inspeksjon der også, akkurat idet sola gikk ned. Løa står fortsatt - sånn halvt om halvt.

Deretter tok vi beinveger og snirkla oss heim, men søndagstur’n blei sannelig på over ei mil likevel.

Da vi kom heimatt, sjekka Tassen ståa nedi hønsehuset. Der hadde vinduet kommet på plass, og veggene var dekka med asfaltplater i løpet av dagen. Så bra!

Mandag dro vi som sagt til Vassfaret. Da var det over en måned siden sist, og jeg kunne ikke valgt ett bedre sted å være noen dager, akkurat da.

Torsdag var jeg hjemme. “Jeg” fikk lagt om dekk på Berlingoen, før jeg klipte store Lille. som nå har blitt nesten seks måneder.

Ulla var så lang og fin – og ho hadde ikke ei eneste tugge!

Ho var utrolig snill og rolig, enda det var første gang jeg klipte henne – og det tar jo sin tid

Nå har det blitt såpass kaldt ute, at varmelampe er nødvendig. Derfor måtte vi dele buret til Angolina i to, slik at Lille fikk plass i den ene delen der. Bura er store nok, så det er ingen fare – men det var nok litt uvant for begge to. Dessuten må de dele rom med noen musefamilier…

De er så innmari søte, og jeg har hatt store kvaler…

Men, nå har de blitt altfor mange. Jeg har sett meg nødt til å sete opp musefeller. Det kryr av feite mus i kjeller’n i huset vårt også – og de ser ut til å være oppvokst på kaninpellets…

“SISTE KAPITTEL”

Jeg har aldri hatt behov for store sprell i ferien. Det viktigste er at jeg kan bruke tida sammen med bikkjene.  Og denne helga blei liksom prikken over i’en.

Vi reiste til Fagerhøy.

Der var det SNØ, så det første vi gjorde etter at vi kom fram – var å gå en runde om Mykingbrøtet.

Vi fant tilogmed en cache på Mykingbrøtet

Etterpå møtte vi Milli, Tjorven og Gry – Bienna og Hanne – Molly, Wilma og Marianne

Og så vi spiste middag på Fagerhøy !!!

- OG SÅ HERJA VI  VILT INNPÅ HOTELLROMMET

Molly, Tassen Wilma og Nalle dansa seg gjennom natta. Nesten

ALLE elsker Tassen…

Etter en solid frokost i spisesalen, pakka vi nistesekken full av mat og hundegodbiter, og dro til Solbu. Hildes omreisende Lapphundskole hadde hyra Marianne som kursholder denne dagen. Marianne som er instruktør i Din beste Venn, hadde laga ett variert program for oss. Først var det kontakt-trening, så Target/touch, og tilsist litt Rallylydighet med både Snurr og Zikk-Zakk

Det var så moro

To korthårs-collier, fem lapphunder og en lundehund trossa vær og vind – og storkoste seg!

Det ble god tid til leik også

Er det trening så er det trening – ikke leik og fjas, mener Nalle…  og slo seg til på benken sammen med Hilde og Wilma. Og der blei han sittende den siste timen.

Molly og Tassen var de som holdt ut lengst.

Det var nesten så romantikken blomstra litt denne helga, tro det eller ei!

Da vi kom tilbake til Fagerhøy, var bordet dekka for oss tobeinte. Men før vi satte oss tilbords denne kvelden, hørte vi på ett lite foredrag av Nes Jeger og fiskeforening om vilforvalting mm. i kommuna her.

Og kveldens meny besto av VILT. Det flotteste koldtbord man kunne tenke seg, som var overfylt av kalde og varme retter.

 bildet er “lånt” av Gry Eriksen

Jeg spiste Glasert villsvin-lår m/soppragout, helstekt elgflatbiff m/stekte rosenkål, bacon og plomme, elg hakkebiff viklet m/bacon sautert kål og sjarlott-løk, og smakte såvidt på skogsduebryst m/druer og valnøtter…og alskens nydelig tilbehør av sauser,forskjellige poteter, grønnsaker og og og…

For ikke å forglemme de hjemmelagde dessertene tilslutt, av alle slag…

Ikke så rart kanskje, at vi tok kvelden omtrent klokka ni, etter en slik deilig dag!

Vi trodde vel aldri vi skulle spise mer igjen – men dagen etter, etter frokost, fortsatte vi i samla flokk på den samme runden som jeg gikk fredagskvelden.

Men nå var nesten all snøen borte, så Tassen fikk nøye seg med noen småflekker her og der.

Nalle var KONGE denne helga.

Han satte seg oppå bordet, og venta på at damene skulle omringe ham – om ikke for annet, så for fotografens skyld…

Men neida, han greide ikke å holde styr på dem, og de fór forbi, alle som en…

Hanne er også medlem av Lapphundcacherne, og cachen fant hun - mot Biennas vilje.

Vi skulle nok ha leita etter en skatt i varden på Mykingbrøtet også, for der skinte jaggu regnbua!

Noe som ligna gruppebilde måtte vi få til, før turen var omme…

Bakre rekke; tre sure kjerringer ( ifølge Gry) 

- foran fra venstre; Tassen, Nalle, Wilma og Molly!

Bienna hadde ikke lyst til å bli med på bilde, så her er Nalle, Tassen, Milli og Tjorven

Lang, lang rekke ned mot Fagerhøy, med god avstand mellom damene

Denne gangen var det nemlig JEG som hadde helgas greieste hunder, de medgjørligste, de uskyldigste, de klokeste, de vakreste, de lydigste…

La meg nå tro det ei liten stund Akk ja, det var ferien sin, det.