Jeg har hatt noen fine dager igjen…
Vi har hatt noen dager i Vassfaret!
Jeg var ikke sein om å innstallere meg i Dølahytta, og deretter stikke ut til den nærmeste fjelltopp…
Første stopp – SLAKOLLEN!
Vi hadde gått ganske radig oppover, så gutta blei elleville over å finne snø!
Like moro hver gang, det!
Nalle kunne tenke seg å bli værende akkurat her, han.
Så jeg blei sittende å nyte utsikten ned på Strøen, mens de fikk rase fra seg i snøen…
Etterhvert tok jaktinnstinktet overhånd igjen. Da dro jeg dem med meg, med lett hjerte.
Det var heldigvis ingen elgjegere på Slasetra denne mandagen.
Det blei kjøligere da vi nærma oss fjellet. Det var ett tynt islag på vannpyttene, men mosen var mjuk og våt. Jeg blei skikkelig blaut på beina.
Det var langt på dag, og skyggene var lange. Jeg er nesten ikke til å kjenne igjen..?
De er godt kamuflerte, lausbikkjene mine også
Her skremte de opp ett rypekull, men tilogmed rypene er usynlige - mot den kvite snøen.
De små vatna var dekket av speilblank stål-is.
Nalle var, som alltid – førstemann på toppen!
På Slafjell – for andre gang i vårt liv
Denne gangen måtte vi snu, og det ganske fort….
Tok oss bare tid til bittelitt niste og en kaffekopp, for det må man jo ha!
Jeg hadde satt meg som mål å være ute av skogen til klokka var 19, for ellers ville de siste km nedover stien bli ganske utrivelige.
Ti på sju gikk vi over dammen!
Da jeg hadde fått fyr i ovnen og mat i gutta, fått på meg tørre klær og satt til livs en svær porsjon Trondhjems Lapskaus – da var det godt å være til, da!
Vi sov som stein alle tre, til langt på dag - dagen derpå.
Metereologene hadde rett, dessverre. Været var sørgelig grått på Vinterdagen.
Fjelltur frista ikke, for tåka lå tjukk over Strøslifjell.
Da tar man seg en liten cache-tur.
Spennende nok, det – å oppdage fine steder. Det er vel bare oss geocachere som veit om Ruggesteinen på Teinevassåsen??
Den var ikke stor, men rugga på seg, det gjorde den
Tassen fikk fortsette på lemenjakt. Jeg må innrømme at jeg syns det er moro å observere slik jaktlyst og jeg beundrer jakt-teknikken. Det ser lekende lett ut, men han jakter ikke som katten – han dreper byttet sitt momentant – før han finner det perfekte sted å begrave det…
Han må bare forvisse seg om at Nalle har sett offeret først
Nalle har mista litt av lemen-interessa, han foretrekker musejakt hos kaninene…
Vi brukte det meste av gårsdagen til å spise og sove. Jeg presterte tilogmed det kunststykke å sove meg fra ett fantastisk nordlys over Strøen den natta!!!! Jeg har bare sett andre sine bilder av det idag, og jeg forstår ikke hvordan jeg kunne gå glipp av det
Men det er ikke til å komme ifra, vi sover så utrolig godt i Vassfaret.
Da jeg våkna i dag tidlig, sludda det. Så vi la oss til å sove litt til.
Da jeg kikka ut vinduet neste gang – var jeg - og Tassen, kjappe med å komme oss ut!
Sludd og sol på en gang – det var så flott!
Nalle var ikke lysten på å gå tur eller noe som helst, så han blei igjen ved denne tragiske og forsømte “kåken” -
- mens Tassen og jeg tok en liten fotorunde nedom dammen.
Tassen er alltid hakk i hæl, han
Etterhvert tok jeg meg sammen, og kjørte heimover.
Har jo aldri lyst til å reise herfra, men vær og føre tilsa at jeg absolutt burde komme meg heim, og få på vinterdekk.
En liten stopp i nærheten av Langevatn, det måtte vi bare unne oss
Gleder meg til vinteren, jeg!
Det er vel ingen som har gått i hi riktig enda 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar