Trur du ikke vi fikk storfint besøk på en helt vanlig tirsdagskveld!
Doffen og Petter’n lot seg lokke til Hallingdal igjen, da vi lovde godvær og lange turer - for akkurat det er det beste de to veit
Det var slettes ingenting å si på været onsdagsmorgen – og vi kom oss avgårde nesten før sola sto opp…
Turoperatør Natten hadde nemlig bestemt at Lundelandslaget måtte “ta tilbake” Jordesmyrnatten…
Så vi la lystig i veg. Med godt humør, og lommene fulle av godis
Ett tynt islag dekka vasspyttene, og mosen var halvfrossen og sånn akkurat passelig god å tråkke på.
Nalle blåste raskt igang lemenjakta…
- og småprinsene beviste at de slettes ikke hadde glemt gamle kunster
Da vi kom opp gjennom skogen, blei vi angripi av en iskald storm…
Doffen stiller i en temmelig redusert fjærdrakt om dagen, det ligner mest en glissen valpe-pels – men Petter har vært i krigen før og hadde selvfølgelig jaktdekken klart.
Doffen erobra varden,han 
(for de som ikke har fulgt med, kan jeg fortelle at Doffen blei forferdelig sjuk da vi var her i fjor sommer, og det har hengt over dette stedet som en vond skygge)
Nå blåste det som sagt forferdelig i høyden, så istedet for å gå langs toppene, valgte vi å gå ned til Rakketjern igjen, og deretter følge stien til Børdalen.
Lakastigen er litt av en sti!
Alle mann kom heilberga ned til Børdalen
Her var det nesten vindstille.
Endelig kunne vi eta niste og nyte en kaffekopp
På stien mot Fjølaset, møtte vi på den ene lemen etter den andre…
Vakre, vakre FJØLASET
Norge er ett vakkert land, og når man går den bratte stien opp mot Kjerringnatten, kan man nesten tro naturen er forheksa og full av både tusser og troll.
Man må ihvertfall se nøye etter hvor man setter beina…
Og ved Kjerringtjern må man bare unne seg en pust i bakken, og nyte synet.
Da vi kom opp i åpent lende, måtte vi finne oss en lun plass, og kvile litt igjen. Det er bare Rå-Tassen som ikke kviler. Han har blod på tann…
Vi andre nyter medbrakt, og er fornøyd med det
Doffen og Petter koser seg iallefall skikkelig
Det gjør Nalle også.
Han fikk springe laus hele tida. Han sprang i forvegen, men stoppa med jevne mellomrom for å vente på oss. Han hadde full kontroll på flokken sin, og lommene til Petter…
Småprinsene hadde mer enn nok energi de også.
Ved Siggeset var ringen sluttet, og herfra kjørte vi hjem.
Da hadde vi brukt hele dagen, og var fornøyde alle mann.
Vi fikk i oss mat og noko attått, så vart det kveld og mørkt – for to og firbeinte.
Idag hadde vi egentlig tenkt oss til Hemsedal for å besøke ett anna medlem av lundefamilien, men det blei dessverre ikke til det likevel.
Etter frokost blei det istedet en tur i Mastestien!
Nalle og småprinsene på Nallenatten
Lurer på hva vesle Doffen tenkte da han sto der og betrakta utsikten…
Jeg tror kanskje Petter lurte litt på hva det var jeg hadde dratt dem med på idag…
Doffen så ut til å trives utmerket!
– dette var perfekt - passelig kupert lundehundterreng!
De var kanskje litt betenkte her og der, men de kom seg tørrskodde over.
BESTISER
Vi hadde brukt nesten 1,5 time bortover i Mastestien, men da vi hadde fått i oss litt mat og drikke – ble det enstemmig vedtatt å ta en annen sti OPPOVER.
Stien var fin den! Til tider gikk vi på fire alle sammen
Det føltes nesten som om vi svevde, da vi om opp på grusvegen ved Kvelven og terrenget flata ut. Nalle trava målbevisst foran oss, mens småtassene sprang att og fram.
L*Y*K*K*L*I*G*A G*Â*T*A*N
Nalle sto og venta på oss nede ved Utsikten.
Det var ikke mat, men Petters doktorskrin som blei tatt fram – til Nalles store overraskelse.
Ingen alvorlig skade, så litt gaffateip gjorde susen
Tassen begravde dagens siste lemen, før vi tok de siste kilometrene heim.
Det er vel gutta sine, det
Det blei skrekkelig stille da Doffen og Petter dro…
Tassen blei liggende rett ut på madrassen sin, og Nalle forsvant inn på soverommet.
Nå tror jeg at jeg loffer etter, for det er arbeidsdag imorgen – og vi har hatt to fantastiske dager sammen med verdens beste turkamerater.
GOD HELG
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar