onsdag 5. november 2014

Melankoli 2

Jeg hadde nesten glemt at bilen min ikke ble eu-godkjent i oktober. Den eneste feilen var heldigvis dårlige dekk, men nå som den har fått på nesten nye pigg-dekk, var det ‘piece of cake’ å få godkjenninga i orden.

Deretter fikk bilen testa seg på snøføre.

DSC_1049

Bilen blei parkert på Veneli i Flå, men rumpetaske og kamera fikk være med nedover Berte-vegen i Vassfaret.

DSC_1051

Her, nesten øverst i stien - er ett minnesmerke over en av de mange slipp-plassene fra krigens dager.

DSC_1053

Nalle da, han som måtte lokkes fram idag. Han hadde gjemt seg under senga og ville egentlig ikke være med ut…

Det regna heime, serru - men her var det noen få minus-grader – og snø Smilefjes

Tassen var overlykkelig over å få springe att og fram i stien.

DSC_1055

Da vi kom ned til Greineløken, tok vi til høgre, og gikk omlag en km bortover stien.

DSC_1061

Her ved Aurdalsfjorden, rett ovafor Bjørke – ligger det som var Bertes siste boplass i Vassfaret, Hallingvika.

DSC_1058

Plassen låg lunt og fint til innerst i vika.

DSC_1069

Nalle og Tassen ville utpå Fanteberget, men det var for kaldt å sette seg ned med kaffekoppen utpå der i dag.

DSC_1076

Berte og sønnen Anton flytta fra Hallingvika i 1921, nå er det bare rester av stallen som fortsatt står att. Ho døde på bygdaheimen i Flå nesten 30 år seinere, i 1950.

DSC_1080

Snart er alt borte.

DSC_1086

  Berte Skrukkefyllhaugen vil aldri bli glemt.

Vi følger stien hennes tilbake til Greineløken.

DSC_1092

Ved Greineløken møtes flere bekker, som stille renner ut i Aurdalsfjorden.

DSC_1095

Det mørkner fort nå om dagen, så jeg tenkte det var best å følge vegen oppatt til Veneli.

DSC_1097

Etter en km elle tre, kommer vi til Hallingtjedn. Da er det like før vegen svinger opp dalsida mot Veneli, men jeg kan nyte synet oppover Vassfardalen ei stund til – Vassfarplassen skimtes lengst der oppe, midt i bildet.

DSC_1099

Det er ganske tungt å gå oppover bakkene på subbete føre, med klissvåt bukse og sko.

DSC_1108

Jeg fryser slettes ikke så lenge jeg går, og det kjennes egentlig veldig bra å bruke opp dagen her. Klokka er halv seks når vi kommer opp til bilen, og det er stupmørkt.

DSC_1110

Litt trist at dette kanskje blei årets siste Vassfar-tur.

Men, imorgen blir det bursdags-fest Smilefjes som blunker

2 kommentarer:

  1. Det så ut som en våt og kald tur. MEN det er jo bare dårlig klær ikke dårlig vær, ikke sant???

    Moro du tar med litt historie, da blir det spennende å følge med på bildene.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hadde dårlige klær...men turen var faktisk fin likevel! Det er bare om å gjøre å komme seg ut, sjøl om ikke været er det aller beste..
      Du får bli med til Vassfaret engang, Nina - den dalen er full av spennende historie!

      Slett