fredag 5. desember 2014

Winter Wonderland

Da vi kjørte fra Nesbyen etter å ha handla både mat og vin – og nye skistøvler! - var det 6-7 “iskalde” kuldegrader nede i dalen.

Vi suste rett forbi Todalen…

DSC_1464

Jeg betalte pliktskyldig i bommen ved Reset, før vi kjørte videre…

DSC_1466

Ved Godvatna blei bilen parkert.

DSC_1469

Gradestokken viste 0 c, himmelen var blå og skia blei spent på…

DSC_1471

Så bar det nedover mot Strøen Smilefjes

Vegen var brøyta ett lite stykke øverst i lia.

DSC_1473

Etterhvert fulgte vi spora til noen andre skiløpere.

DSC_1477

Men tilslutt måtte vi gå opp løype sjøl Smilefjes

DSC_1489

Da vi kom fram til demningen, var sola i ferd med å gå ned over Bringen.

DSC_1493

Så godt det føltes å endelig komme inn her i ensomheten igjen.

DSC_1494

Tassen hilste på en fossekall, men ellers var det ingen andre å se.

DSC_1525

Bare fosseduren hørtes, men det krydde av spor etter både mink og hare ved vannkanten.

DSC_1529

Jeg låste meg inn i Dølahytta, la i ovnen og satte på en vasskjele -

DSC_1532

før vi rusla ut en liten tur igjen…

DSC_1543

Månen steg opp over Slakollen, og alt var fred og ro.

DSC_1542

 

Vi sov som stein alle tre - til klokka var nesten 10 idag!

Da kaffen var kokt, og gutta hadde fått seg frokost, da sto sola opp over Strøen.

DSC_1553

4-5 kuldegrader og rimfrost -

DSC_1555

- gjorde hvert eneste busk om til ett stivpynta juletre.

DSC_1561

Sola fikk bedre og bedre tak. Det drypte av taket mens jeg satt der på utedassen og koste meg. Og Nalle passa på.

DSC_1564

Han ville visst helst ha sitti der i sola i hele dag, han Nalle – men vi fikk tilslutt lokka (og truga) han med oss på tur.

DSC_1624

På skikkelig trugetur!

DSC_1575

Tassen fikk springe laus, og han syns det var så spennende. Det var harespor på kryss og tvers, og rett som det var flaksa både tiur og orrhane over oss!

DSC_1570

Jeg vågde ikke slippe Nalle, for da er jeg sikker på at han hadde snudd…

DSC_1583

- men han så da heldigvis ut il å kose seg etterhvert, han også.

DSC_1588

Tassen kviler ikke aldri sekund.

DSC_1598

Sola var i ferd men å gå ned i Trytetjernvelta, så det var ikke ett blivende sted for slike som oss.

DSC_1607

Men jeg må tilstå at bakkene opp igjen, de blei ganske tunge…

DSC_1612

Vi nådde opp til Strøen, omtrent samtidig med dagens siste solstråler.

DSC_1613

Isen har lagt seg på den andre sida av demningen – det er her det er liv.

DSC_1619

Jeg har ikke telt verken timer eller kilometer idag, men kamera blei flittig brukt.

DSC_1622

Og det endte jo med at batteriet gikk tomt.

Jaja. Vi unte oss en liten kvil i hytta, før vi låste oss ut til kvelds. Da hadde månen stått opp. Den var kjempestor, og så godt som full. Den lyste opp i skisporet mitt og hele Vassfaret lå bada i månelys. Det var så usigelig vakkert at det kunne ikke beskrives uansett, verken med ord eller bilder!

Jeg hadde mest lyst til å snu da vi kom opp til bilen, men innså snart at i stedet for å furte over at det var over for denne gang, fikk jeg heller være glad for at jeg i det hele tatt får slike oppleveleser en gang iblant.

TAKK FOR MEG og GOD HELG!

2 kommentarer: