Romjuls-tur

Jeg er så heldig å ha TO gode turkamerater utenom Nalle og Tassen, eller rettere sagt FEM! Det er Gry, Milli og Tjorven, og det er Petter og Doffen. Gry og co har vi kjent nesten like lenge som jeg har hatt Nalle, og Petter nesten like lenge som jeg har hatt Tassen. Vi setter umåtelig stor pris på alle sammen.

Den første toppturen med Gry og Milli, gikk til Skogshødn i Hemsedal i august 2009. Nalle var 3 år, og Milli bare 1,5 – og Gry & jeg var bare ungdommen…

To år seinere, i 2011, var Tjorven blitt endel av flokken

Og til sist kom Tassen, og han skled elegant inn i lappeflokken - og han blei Tjorvens lille yndling.

Vi har hatt så mange fine turer i løpet av disse åra. Vi går ikke så langt, men vi prater mye – vi ler mye – vi spiser mye – og vi opplever så mye fint sammen! Vennskapet og turene med Tjømlingene betyr rett og slett uendelig mye, og jeg gleder meg til neste gang vi møtes – og det er ikke lenge til – for vi skal feire nyttår sammen, som vanlig!

***

Så er det Doffen og Petter, da. Disse to fra flatlandet som elsker bratte bakker, fjell og dype daler. Derfor inviterte jeg dem med til Jordesmyrnatten sommeren for 1,5 år siden, og siden har det blitt flere fantastisk fine turer sammen med dem. Heldigvis.

Lange, fine turer, nesten uten mål og mening –  vi bare nyter det å oppleve naturen sammen med hundene, slik som bare vi ‘hundemennesker’ kan!

Disse gutta har tatt imot utfordringen, og til sommeren skal de bli med Gry og meg til “Indianerdalen” – og DET blir spennende, det!

***

Doffen og Petter bor egentlig på feil sted, tror jeg –

De sutra og bar seg så grådig over snømangel’n i Østfold, så tilslutt så jeg ingen anna råd enn å invitere dem oppover til Hallingdal igjen. Litt utspekulert kan man vel si jeg var, da jeg frista villmennene med SNØ og ekte norsk villmark…

VASSFARET, selvfølgelig.

Yr lovde oss noen kalde dager, men vi tok sjansen og la iveg. 14-15 kuldegrader var slettes ikke nok til å skremme østfoldingene.

Jeg gikk på ski, og Petter gikk på truger - mens Doffen, Tassen og Nalle fikk gå som de ville

Innen vi kom ned til Strøen hadde temperaturen sunket til noen og tjue, og solnedgangen (og kuldegradene) gjorde meg - og tilogmed Petter, målløs.

***

De to små lundeguttene syns det var godt å bli pakka inn i varme tepper, mens de venta på at frostrøyken skulle legge seg, inne i Dølahytta…

 

 

 

 

 

 

 

Da de hadde fått mat i koppen, og vi tobeinte nykokt kaffe i skrotten – da gikk alt så meget bedre. Det blei ganske fort varmt og godt i den vesle bua, og undertegnede, som nesten aldri sover, sovna som en stein før klokka var ni!

Dagen derpå var vi klare for nye utfordringer

Petter pressa seg sakte opp og fram i ‘snøstorm’ og gamle elgspor…

Tassen mente at det var akkurat passelig mye snø, og viste veg opp i hiet til Rugg.

Det store, brune, lodne dyret - det er bare Nalle <3

Ingen skikkelig bamse å se denne gangen heller…

…men Petter’n vågde seg ikke frampå før vi andre hadde inspisert hiet grundig

Det snødde da vi la iveg, men etterhvert kjempa sola seg såvidt igjennom. Det er nesten ikke til å fatte - hvor heldige vi alltid er med været på turene våre!

Dølahytta, så liten, og så stappfull av sjarm at den overgår det fineste slott i verden

Det er alltid trist å forlate dette stedet…

Søndagens retrett var egentlig en koselig tur, da  Maken til hundespann skal man leite lenge etter!

Petter blei laaaangt bak oppover bakkene mot Godvatna

Og da vi kom opp til bilen, var sola gått ned over Vassfaret for lengst.

 

Med dette sier jeg tusen takk for følge - på oppturer og nedturer i året som har gått. Det har forresten ikke vært mange nedturer, da! Jeg skulle bare ønske jeg fikk gjort litt mer, besøkt litt fler, og trent litt mer… Men mest av alt håper jeg at vi får beholde helsa, både dyr og mennesker, og at neste år blir omtrent like bra som dette året har vært.

Gleder meg til 2015, jeg.

TAKK  FOR  NÅ

GODT  NYTT  ÅR !