Etter en regnfull og høstlig dag, blei det sol og sommer igjen.
Jeg har sikla på noen geo-cacher som ligger i Todalen, og mente denne dagen skulle passe utmerket til en rolig rusletur i skogen.
“Cachen ligger i Fiskebekkvadet nordøst i Nes. Fiskebekken renner gjennom høyereliggende skogsterreng ned i Todalen. Stien opp Mønsåsen er del av en gammel setervei for setrene lengre inn i fjellet”
Spennende med gamle stier
Vi fulgte anvisningene i cache-beskrivelsen. Det blei riktignok anbefalt sykkel på endel av strekningen, men jeg foretrekker som kjent, å ha med mine firbeinte venner på tur.
Vi gikk forbi søndre og nordre Todalsvatnet, som var fullt av de vakreste nøkkeroser.
Vi tok til høgre i krysset, fortsatte deretter ca 1,5 km før vi tok til høgre igjen etter nye 1,5 km.
Alt greit så langt.
Vi fant tilogmed stien som beskrevet - MEN mista den temmelig fort oppi den bratte lia. Etter å ha surra og leita ei stund, kjente jeg frustrasjonen stige. Mobilen var fullada da vi la ut på tur, og selv om jeg hadde brukt den minimalt – tapper batteriet seg uforskamma fort, når telefonen må søke etter forhold hele tida… Ikke nok med det, men jeg greide på ett eller anna vis å miste kartet mitt også!!! GRRRRR.
Da var vi på nippet til å snu.
Men så, etter å ha gått ‘bare’ opp på enda en topp for å se – dumpa vi rett oppi stien igjen!
Retningen stemte, så da var det full fart forover noen km til
“Følg stien oppover Mønsåsen mot nordøst. Vel oppe på åsen ligger ett myrtjern øst for stien…”
“Like før vadet passerer du ett gammelt starrhus. Om vinteren hentet folkene fôret og ga det som mat til dyrene om vinteren..”
“Vadet er selve stedet hvor folk krysset bekken”
Vi fulgte mobilens gps’n og kryssa bekken på ett egna sted...
- men oppdaga at det var bar i feil retning, så vi måtte krysse igjen på ett anna sted.
Og DETTE var tydeligvis sjølve vadestedet!
Cachen lå akkurat der som gps’n sa. Og det er rart, det der – men den følelsen er ubeskrivelig…
VI FANT SKATTEN!!!
Endelig kunne vi ta oss en skikkelig kvil. Stakkars Nalle, han var fryktelig sliten. Vi hadde gått minst 8-9 km oppover og oppover, og jeg hadde kasta jakka for lenge siden. Nalle er så og si fullpelsa…
Det smakte veldig, veldig godt med niste
Heimover gikk det fort og greit.
Men det var fryktelig langt ned til Todalen…
- og stien forsvant på mystisk vis igjen…!
Retningen nedover sa seg sjøl, igrunn, og vi gikk forbi Møne omtrent på samme sted som sist.
Fin plass!
Så var det å traske nedover vegen, forbi Bjørhusnatten og så videre og videre…
Det var “godt” å komme ned i Todalen, og de siste km gikk på autopilot…
Jeg måtte se meg tilbake flere ganger… Jammen hadde det vært litt av en “liten tur”!
Idag skulle vi ta en kviledag
Jeg våkna tidlig til meg å være, men mamma hadde vært oppe i timesvis da jeg ringte. Ho var mer enn klar for å bli med på en liten blåbær-tur.
Mamma og Nalle er to gamle turkamerater. Nalle er nærmere 70 år, og mamma er over 86 -
- og de var skjønt enige om at Stripa var for ung til å være med på bærtur – enda så gjerne ho ville…
Det var ikke mange blåbær å se i denna skogen, men vi hadde utstyrt oss med niste og kaffe for flere dager – så det var bare å sette seg ned og eta først som sist…
Det er koselig i skogen
Neste stopp blei ved Nyseter-tjern.
Jeg la nok merke til dem, at de satt og koste seg med en Twistpose,
- mens Tassen og jeg gikk omkring med bærspannet
Så slo vi oss ned sammen med dem, og praten gikk om gammalt og nytt..og gammalt
Begge to, eller alle fire – var enige om at det hadde vært en trivelig tur
Jeg må virkelig tilstå at jeg er imponert av denna kjerringa med staven!
Men….
…det blei ikke mange bær i spannet, så vi må nok ta en ny tur om ei lita stund
Den vannlilja var fantastisk vakker!
SvarSlettDet finnes alltid en sti. Normalt pleier vi geocachere å finne den på vei tilbake, men det er lov å miste den litt da også ;) Artig at du ikke ga opp, og selv om det er frustrerende å slite for å finne en cache, så er det desto mer moro når man finner den!
Jeg har fryktelig vondt for å gi meg, men visse forhåndsregler må man ta når ingen vet hvor man er... Så det var en STOR tilfredsstillelse å finne denne Cachen! Når jeg studerer kart i ettertid, ser jeg jo at jeg kunne ha gått ei mye kortere rute, men pytt pytt. Den var liksom verdt det :-)
Slett