BUKOLLEN – og litt høneslarv…

 

Hit, men ikke lengre – gikk Tassen i fjor sommer. Den gangen tok vi til venstre i krysset ved Brennsætra, nå skulle vi ta til høgre.

Nalle har gått her ett par ganger før, så han visste hva som var i vente…

Det henger ett skilt skilt med noen trøstens ord, der oppe i den tette, bratte bjørkeskogen;

EN KOMMER ITTE TIL TOPPS PÅ FLAT VEG

Inspirerende. For når man trur det værste er gjort, så blir det bare litt verre

Etter ca 1,5 km er en endelig oppe på fjellet.

Det er fortsatt stigning, men det er iallefall LUFT!

og den fantastiske utsikten åpenbarer seg

BUKOLLEN - 1121 moh

En av Flås eventyrlige toppturer

Jeg fant ikke stempelet til “topp-boka”, men vi skreiv oss inn i ei tettskrevne gjesteboka, og deretter vi fant geo-cachen. 

Bukollen er ett populært turmål. Strekningen på ca 5,5 km fordelt på 650 høydemeter, skremmer visst ingen.

Denne utsikten er verdt slitet!

Det skal være mulig å bestige Bukollen fra flere kanter – men det er stupbratt, og man skal vite hvor leia går før man setter utfor.

Vi slo oss ned utpå kanten. Gutta boys la seg til å sove, Nalle i skyggen bak den digre steinen, Tassen fant seg en plass i sola.  Jeg ble liggende å se meg omkring og lot tid og tanker fly

Jeg kunne se bilen min langt der nede. Ett ravnepar sirkla omkring oss. Vinden suste, men jeg fraus ikke. Tida sto stille en times tid.

To turister blei henta ut herfra av redningsmannskaper i fjor, de hadde gått seg bom fast. Jeg ville ikke bli neste “offer”, så vi valgte den samme stien tilbake.

Gutta koser seg her oppe. Vi hadde liksom ikke lyst til å gå ned i skogen igjen.

og Tassen satte på den berømmelige lundebremsen…

Da var det Nalle som tok styringa

Vi ser beint imot Nautskard-fjell. Trollfossen ser ut som en bitteliten bekk, og den er vel heller ikke så stor og flott på denne tida. Dermed er det fullt mulig å krysse den, og fortsette innover mot Storekrak…

Det får bli en annen dag.

Det gikk fort og greit ned gjennom skogen. Jammen var det bratt, tenkte jeg gang på gang…

Det er lett å se at det har vært NOE her. Man ser det på vegetasjonen, og det grønne, frodige grasset. Det er godt beite her den dag i dag. Og på alle steinrøysene, som ble lagt her for godt over hundre år siden…

Det har levd mennesker og dyr her på Brennsætra.

Og den siste innfødte Vassfarbamsen luska omkring her på slutten av 70-tallet…

I perioden 1923 til 1956 ble det skutt 21 bjørner i Vassfarområdet, mange av dem her i Bukollgrasinga, den største og frodigste beiteplassen for bjørn i hele Vassfaret.

Det var helst om våren, i beste “bjødnebeitetida” når heggen blomstret nede i bygdene, at jegerne dro opp til Bukollplassen. En anviser blei plassert oppå stuetaket, slik at han ved hjelp av bevegelser og fakter, kunne anvise hvor bjørnen befant seg – og jegerne kunne komme på et brukbart skuddhold.

Da den første dagen etter vinterfredningen av bjørn var slutt – i midten av mai i 1956 – blei den siste bjørnen skutt i Bukollgrasinga. Den bjørnejakta skapte stor harme i vide kretser.

Det tok si tid, men 28. mai 1971 var en stor dag, for da ble bjørnen offisielt fredet i Vassfaret.

Det rusler nok en og annen bamse forbi her den dag i dag også – men den er ikke alle forunt å se.  Jeg måtte derimot stoppe og gi plass for en av naturens rareste skapninger…

Så tikka det inn ei melding fra Bjørn, han lurte på hvor jeg var.

Han hadde til sin store forskrekkelse oppdaga ei høne på rømmen. Ho hadde flydd langt av gårde, da han prøvde å fange henne i fiskehoven.

Da jeg kom heim, nesten en time seinere – kom ho trippende fram fra gjemmestedet. Jeg kunne bare åpne døra til hønsegården så rusla ho inn, litt forskremt og med noen halefjær mindre - men glad for å komme heim. Tror jeg.

Bjørn sikra gjerdene enda bedre, og Malkhyl fikk streng beskjed om å passe bedre på - men jaggu var den samme jærhøna ute på vift i dag også!!!

Ho fikk drøssevis av navneforslag på Facebook; Reise Veska, FRIda, Ronja Røverdatter, Tuppelura, Houdina, Eventyra, Rusle-Sara, TURid, FRIkassè, Rømme, Vilma, Tuppe-Lure, Afrodite, Fløttfrid, Lise, Pippi, TuppeLine, Flyfilla, HønePøne, Frøken Tripp, TrippeGuri, Løpende Utgifter, Tullehøne, Eggspress…

NAVNET  BLEI  FRIDA !!!

De skal få hvert sitt fine navn de andre snille hønene også. De som sitter inne og vagler seg, og legger egg i verpekassa…

I dag kom det minste egget, bare 24 g – OG det største på hele 56g!

GØY MED HØNER!