Søndagen begynte sååå bra!
Jeg blei gledelig overraska da det var to plommer i det ene egget, og søndagsfrokosten blei ett festmåltid ute på verandaen, til lyden av kaklende høns og en galende hane.
Dermed var grunnlaget var lagt, for en fin cache-tur i Todalen idag.
Cachen i Fiskebekk-juvet sto på programmet, og vi la selvsikkert ivei denne gangen. Vi hadde vært på sporet av den tidligere i vår, nemlig. Nå skulle den angripes fra en annen kant, selv om det blei lengre å gå.
Vi gikk og gikk. Fulgte skogsveger på kryss og tvers, og til slutt endte vi opp på en sti som førte oss fram til Fiskebekken.
Deretter skulle det vise seg å bli temmelig kronglete. Spesielt med to bikkjer i bånd…
Følgende sto skrevet på den lysegrønne lappen:
FREDET SKOGOMRÅDE – STATENS SKOGRESERVAT
De kommer nå inn i ett område som er fredet av Direktoratet for statens skoger. Formålet med fredningen er å bevare deler av opprinnelige skogtyper for ettertiden ut fra vitenskapelige og almenkulturelle synspunkter. Grensene for skogreservatet er merket med hvit maling på trær, oppsatte påler o. lign. Følgende fredningsbestemmelse gjelder; “Alle busker og trær, både levende og døde, er fredet mot enhver form for skade fra menneskers side. Nedfalte trær og stammer må ikke fjernes, vegetasjon forøvrig må ikke ødelegges. Graving og sprenging må ikke finne sted.” Du er velkommen til besøk i skogreservatet, og vi ber Dem om å hjelpe oss å overholde fredningsbestemmelsene. DIREKTORATET FOR STATENS SKOGER v Valdres skogforvaltning. Fagernes
Nalle var ikke så særlig lysten på å fortsette oppover etter dette…
Men Tassen gikk foran som ett godt eksempel
Heldigvis var det liten vannføring i Fiskebekken nå, men når sant skal sies - så blei jeg klissvåt…
- og rumpa blei både gul og blå.
Det værste var likevel å innse at slaget var tapt. For andre gang. Jeg måtte gi opp forsøket på å logge cachen denne gangen også, enda jeg er temmelig sikker på hvor den ligger. Jeg kommer bare ikke fram dit!!!
Drit-ergelig – MEN det blei en lang og fin søndagstur.
Og det var flott der. Spennende i slike juv, selv om det blei en liten nedtur.
TOPP-TUR – det hadde vi på torsdag, det!
Vi kjørte til Vollsetran i Flå. Derfra fulgte vi en fin sti oppover langs Fjellelva gjennom frodig bjørkeskog, og videre opp mot snaufjellet.
Der løste stien seg opp, men vi hadde staka ut kursen mot Fagerlinattan, så det gikk greit.
Da vi kunne se varden på Gråfjell, satte vi oss ned for å ta en matbit og nyyyyte
Plutselig fikk vi selskap!
Den enslige simla blei stående og betrakte OSS!
Så tok ho til å sveve omkring igjen
- og like brått og lydløst som ho kom, var ho som sunket i jorden.
Det er så fasinerende å få oppleve slike stunder, men samtidig ble vi gående og lure på hvorfor iall verden ho sprang omkring her helt aleine. Ho skulle hatt en kalv, eller vært ilag med flokken sin.
Vi var nesten framme, bare den siste bratta gjensto.
Bjørn var førstemann opp, og han så ut til å sette pris på en stille stund.
Utsikten her oppe var overveldende, og kunne ta pusten fra både folk og dyr!
Vi såg nesten heimatt, vi såg iallefall ned til Nesbyen. Ryfjell, Beia, Hemsedalsfjell, Jotunheimen…
Jeg fikk merke i Topptur-boka mi, OG cachen ble funnet av muggleren Bjørn…og logga av meg
Vi tok ei litt anna rute nedatt, fordi jeg insisterte på å finne dyregravene…
Vi fant dem nede ved Jervolltjern.
Det var minst to graver og tydelige rester etter ledegjerder.
Tenke seg til hva som engang foregikk her…
Det er steinete og bratt ned Jervelldalen -
- det var tilogmed ei stor snøfonn her!
Ganske lunt var det også, så vi koste oss skikkelig i steinura
Sola var i ferd med å gå ned,
og myggen var egentlig ganske plagsom – så vi hadde knapt tid til å stoppe og se oss tilbake.
Men det var så innmari fint her!!!
Ned gjennom bjørkeskogen bar det.
Myggen som surra, elva som bruste, sauebjøller, lukt av fjell og myr…
ALT dette var med på å gjøre dagen uforglemmelig. En tur på nærmere to mil.
EN DRØMMEDAG
Fredag den 14. var en vanlig arbeidsdag igjen, men dagen blei ikke helt som andre dager…
Da fant jeg det aller første lille egget!!!
Ingen ville si hvem som hadde lagt det der ute, men det var ett helt perfekt egg på 32 g
Dagen derpå fant jeg egg nr 2. Det lå inni verpekassa, og veide hele 50 g!
Fine, flinke, tuppene mine – nå er de igang!
Nok en gang - flotte bilder og opplevelser :)
SvarSlettMåtte sjekke den cachen - 7 besøk på 11 år sier jo sitt det. Men kun 3 i terreng-rating? Den burde jo ikke være umulig å finne/nå, men ratingen burde sannsynligvis vært høyere.Kjedelig å ha vært der og så ikke nå fram. Men du gir deg nok ikke du ;) Godt og se at du er i gang igjen med cachingen for fullt igjen :)
Det er en vrien en, men slett ikke umulig. Det kan kanskje være en fordel å ha med seg ett menneske isteden for hunder...? Ikke er det mob.forhold der, og ikke mange som går forbi, hvis noe skulle skje, liksom! Frister det å bli med, kanskje?
SlettHerlige fantastiske fjellbilder!! Det er godt eg har ferie no, og kan stikke på fjellet sjølv, elles hadde eg vorte sjuk av misunnelse :-P
SvarSlett