Cache meg her og cache meg der!

Det var på høy tid å legge om til sommerdekk, trodde jeg.

 Vel.

Det blei iallefall gjort på mandag, og dermed måtte jeg endre planene litt igjen. Det var ikke mulig å ta seg ned til Strøen på sommerdekk, dessuten blei det ett skikkelig grisevær med vind og snø og regn...

Jeg fortsatte likesågodt ferden videre over Teinevassåsen, og ned til Hedalen.

 Første stopp;  Hedalen Stavkirke

Syns sidebygningen er fin også, jeg. Det var der presten holdt til, når han hadde oppdrag i bygda. 

Jeg har vært her flere ganger, men denne gangen hadde jeg ett "oppdrag". Holdt på å si 'a mission from God', men det blir helt feil. Vi skulle jo bare finne cachen, vi. Og den fant vi.

Synd jeg ikke hadde med en bytteting, for Tassen hadde så veldig lyst på bamsen. Det eneste vi fikk med herfra, var sola - og det var slettes ikke dårlig!

Det blåste fremdeles hardt, men nå var vi ustoppelige :-) 

Takket være cache-beskrivelsen, fant vi fram til Kongevegen. Derfra gikk vi strake vegen ned til Mølla. En kort, men fin tur.

Cachen fant vi lett, men vi slo ihjel litt tid her også. Flott sted!

Vi kunne fulgt Kongevegen videre nedover, den så virkelig innbydende ut - men vi valgte å gå tilbake til bilen.

Deretter blei det en kort stopp ved Hedalen Barne og ungdomskole. Vi fant Cachen på bakken, den var våt og nesten ødelagt - men vi (JEG) fikk såvidt signert i loggboka...

Tredje stopp blei på Bautahaugen.

Den som er interessert i historie, burde ta en titt på linken. Der ligger det mye informasjon om bygningene i dette vesle bygdemuseumet.

Ellers så er det fritt fram for alle å begynne med geo-caching,  da får man foruten mange turtips - en masse god historie på kjøpet ;-)

Vi fant cachen ved Bergesetra.

Den boksen minte visst Nalle om en vanlig matboks...

- så da var det bare å slå seg ned. Her var det plass nok :-)

Gutta fikk boksemat, 

- og jeg kunne endelig nyte min medbrakte Baguett fra Bromma,  i fred og fordragelighet.

Kjempekoselig sted!

Denne fiskebua har stått i Vassfaret...

På en stabbursvegg henger ei bjørnesaks. Den har sikkert blitt brukt i Vassfaret den også. I hine hårde dager.

Det begynte å bli langt på dag, så jeg lurte veldig på om vi egentlig hadde tid til flere avstikkere...

Da jeg ble oppmerksom på ørna som svevde over oss, da tolka jeg det som ett tegn på at vi måtte fortsette.

Merkelig hvordan ting bare skjer iblant...

 Jeg kunne ikke dy meg.

Da jeg kom fram til ei avsides grend i Hedalen, da var vi avsides da!

Skiløperen var borte for lengst.

 Men det hadde vært folk her før oss, og cachen fant vi under ett tre, akkurat slik som det sto skrevet... 

 I luftlinje, var det ikke langt til neste cache. Dessuten kunne jeg skimte noen gamle hus oppi lia der.

Noen ganger får jeg lide fordi jeg er så nysgjerrig...

Vi traska gjennom råtten snø med bekker under, og gjennom kvist og kvas.

Men vi fant etterhvert en sti, som førte oss oppover i riktig retning. 

Her. I nærheten av denne stallen. Og enda en bekk...

Kan dere forstå at det føles som om slitet er verdt det???

Stien oppover var dekket av snø både her og der, den - men likevel kom vi til topps og fant skatten!!!

Jeg følte meg som verdens heldigste kjerring, jeg. 

Nalle og Tassen var rimelig fornøyde de òg, faktisk.

Vi kom oss ned fra berget, og da skulle jeg bare en ting til...

 Jeg MÅTTE se denne gården.

Det angrer jeg ikke på!

Sett noe så idyllisk! Og heldigvis veldig godt tatt vare på.

Nalle satte seg ved døra og ville inn, han!

Her var det mye å kvile øyet på. 

Bergstjern

 Nalle ville som sagt helst inn i hovedhuset, og da forsto jeg at det var på tide å komme seg heimover.

Vi fulgte vegen tilbake, da var det ikke så nøye om skoa blei fulle av snø, siden turen var omme, liksom.

Berlingoen sto ulåst, akkurat der vi hadde forlatt der den.  

Det som så ut til å bli en kald og trasig dag - det hadde blitt en fantastisk fin og minnerik dag.

DAGEN DERPÅ.

Arbeidsdag. Men jeg var ferdig klokka 16, og Bjørn hadde planlagt å lage middag idag. Så jeg hadde alle muligheter for å rekke en liten cache-tur på Lisbetnuten...

Som tenkt så gjort!

Jeg kjørte riktignok opp i Robølevegen og parkerte 'ulovlig' på en snuplass  - men vi fant cachen omtrent 40 min etterpå.

Fra Lisbetnuten til neste cache som heter Laem ett-eller-anna, var det bare 200 m i luftlinje...

Vi kunne rekke den også, hvis vi raska på litt :p

Der var det så bratt at jeg måtte binde Tassen mens jeg leita litt omkring..

FANT DEN!

Og vi kunne nyte den fantastiske utsikten nedover Hallingdalen sammen.

 Det føltes nesten brattere ned enn opp her!

Jeg var passe varm i arbeidstrøya da vi sto nede ved bilen igjen.

Spennende tur, dette her - og utbyttet var maksimalt.

Torsken smakte fantastisk, den også ;-)

LISBETNUTEN, Gols stolthet..

Vi "beseira" toppene i løpet av 1,5 time.

Og jammen fant jeg ikke en 'travel bug' så jeg må snart ut på cachetur igjen ;-)