En lykkelig slutt...?

Onsdagen begynte så bra!

Sol og varmt i været, var det. 

En bitteliten blåveis fant jeg også, da vi gikk Masteløypa!

Og gutta spiste tyttebær :-)

 Lille og Theodor koste seg ute hele dagen, og jeg fikk tatt en skikkelig sjau i hønsehuset igjen. 

Lappegarnet til Lappehiet blei pakka ned, over 1700 g -

- det skal sendes i posten.

 Da alle "plikter" var unnagjort,  blei jeg sittende ute med strikketøyet, og alt var bare idyll.

  

Bjørn hadde reist til Vassfaret tidlig på dagen, og jeg var herre i eget hus. 

Når sant skal sies, så er det ganske behagelig iblant, det også ;-)

Da jeg ble sulten utpå kveld, satte jeg kjøpepizza'n i ovnen, og tok meg en dusj. Deretter ség jeg ned i sofaen i den stygge, tjukke, go'e morgenkåpa mi, med pizza og øl.

 Luksus!

Men - da jeg åpna Facebook, og leste nødskriket fra Katter i Gol, fikk jeg omtrent maten i vrangstrupen. 

Fire små kattunger var dumpa ved en søplecontainer i Garnås!!! 

Jeg kasta i meg pizza'n og fikk på meg filler i en fart, plukka opp Susann i Nesbyen, før vi fortsatte opp til Garnås. 

Kristin, Stine og Karianne hadde kommet fram før oss, og de hadde greid å lokke til seg den ene ungen. Den satt trygt plassert inni ett bur, og hadde fått mat og varme. En annen var observert i området, men det nytta ikke å få tak i den. Det var stupmørkt, det var snø på bakken, og det var kaldt..

 Dette er "buret" de fire var dumpa i. Virkeligheten var til å bli kvalm av!

 Det nærma seg midnatt, og gode råd var dyre.

 Susann og jeg blei enige om å kjøre opp til Gol og hente ett par kattefeller som eies av "Katter i Gol". Folk i byggefeltet lurte kanskje litt, da vi leita oss fram til rett hus - men vi var ute i lovlig ærend - og vi vendte tilbake til Garnås KUN med stor optimisme og kattefellene...

Prins og Tassen ofra frokosten sin...

 Kristin hadde gjort dette mange ganger før. Leverpostei og kokt sei blei lagt på plass, fellene spent opp, og så trakk vi oss tilbake alle mann.

De andre dro heim, mens den svarte kattungen, Tassen og jeg satt musestille inni bilen og venta - og håpa at den andre ungen var veldig sulten...

Klokka gikk. Etter noen runder på Wordfeud, og noen oppdateringer på Face, slo jeg på hodelykta og lyste ut i mørket. 

Lysstråla traff to katteøyne - plutselig hørte jeg ett dunk -  og dermed gikk katta  rett i fella!

Himmel og hav så glad jeg blei!

Kattungene mjaua hjerteskjærende, men jeg turde ikke anna enn å ha dem i hvert sitt bur til vi kom heim.

Det var gjensynsglede, ingen tvil om det. 

Men de var så innmari sultne, og våtfôret var så godt!

Og saligheta nærmest lyste, da de satte seg på do!

De var reinslige og kjælne, og de overtok rommet til Stripa med største selvfølgelighet denne natta.

Det var nok jeg som hadde vanskligst for å sove. Tankene gikk til de to andre som fremdeles var der ute.

****

Tro det eller ei - 

de to hadde blitt tatt inn allerede samme kvelden, men den glade beskjeden fikk vi først i dagtidlig.

I kveld kom Mattilsynet hit med disse hjerteknuserne.

De må være minst 10-12 uker, og de er vant med folk og lyder.

De sover, leiker, spiser, går i dokassa -  de maler!

De er de søteste og mest sårbare som finns!

Jeg skulle gjerne visst hvem det var som kunne sette ut fire slike uskyldige små, i en bitteliten bag, fullstendig overlatt til tilfeldighetene - i nærheten av ei brusende elv og rv 7

 

***

Klokka har visst bikka over midnatt igjen. Det har blitt fredag 1.april. 

 Jeg skulle ønske jeg kunne si dette var en dum aprilspøk, men det er det ikke.  Dette skjer faktisk nesten hver dag i Norges rike  - og jeg tør å påstå at det er pga uansvarlige katteiere som ikke kastrerer og sterilisere kattene sine. 

På grunnlag av antall henvendelser Dyrebeskyttelsen Norge og andre dyrevernorganisasjoner får hvert år, er det grunnlag for å tro at det finnes mellom 30-40 000 hjemløse katter i Norge!

Kattens Vern anslår at ca. 20.000 dør av sult, sykdommer og frost!!!

Kattunger er søte, men det blir født altfor mange. 

Det er ikke gode hjem til alle. Jeg har ikke tall på hvor mange Katter i Gol har redda, men det finns fremdeles altfor mange hjemløse katter i Hallingdal!

Mattilsynet har plikt til å rykke ut ved bekymringsmelding, men de har ikke stort å stille opp med. De har ingen beredskapshjem eller mulighet til å hjelpe utenom kontortid, for å si det sånn. Nesten alt går på frivillighet her i dalen.

Disse fire blir sendt til Hønefoss i morgen. Dyrebeskyttelsen i Ringerike skal ordne med veterinærundersøkelse, chipping, vaksinering, ormekurer, kastrering - og omplassering. Nye hjem står heldigvis allerede og venter på dem.

Jeg har fått ett minne for livet, og jeg håper det aldri, aldri skjer igjen.