Det begynte som en helt alminnelig torsdag

 - men den blei ikke slik som tenkt...
Det regna, og mere uvær var i vente, trodde jeg.
En må selvfølgelig gjøre det beste ut av fridagene - så da fant jeg ut at kunne jeg kjøre en tur til ett hagesenter i Prestfoss, kjøpe noen planter og plukke med meg noen cacher på vegen.
En kjempegod idé å kombinere nytte og fornøyelse!

Nalle og Tassen var med, så vi tok ei luftepause nær den første cachen. Den ble greit lokalisert, men det var folk i nærheten. Mugglere, kaller vi slike.
Jeg ville helst ikke bli betrakta som en tulling som vimsa rundt - så cachen fikk ligge i fred for oss. Foreløpig. Jeg kunne ta den på tilbaketuren, jeg!

Så var det neste cache, da. Det viste seg å være ganske mange av dem i Sigdal.
Etterhvert bestemte jeg meg for å starte nesten øverst i bygda, da kunne jeg med litt flaks, plukke tre "kjappe".

Valget falt på Madonnaen.

Etter å ha kjørt i nesten en time(!), skal jeg si varmen slo imot oss da vi endelig kom oss ut av bilen!!! Vi fant kjapt den rette stien, og da gikk det radig opp gjennom skogen og opp på fjellet.
 Takk og pris for at vi hadde valgt en fjellcache!
Og tenk - det var snø her :-)

Vi kunne se "kvinnemennesket" i det fjerne, men ikke en eneste levende sjel - enda dette tydeligvis er ett populært turmål.

Vi vågde oss sakte, men sikkert, nærmere og nærmere.

Før ei dame!

Ett flott turmål med ei historie man kan lese om her

Ho satt der med Jesusbarnet på fanget og skuet utover Trillemarka, og der har ho sitti og skint siden 2009.

Trillemarka er Norges største skogreservat og har store områder med sammenhengende gammel naturskog.

Fine fjellområder også, ser det ut til!

Og stiene var godt merka. Denne kvite kvarts-varden var ett blikkfang.

Vi måtte ned i skogen igjen, selv om det var gruelig varmt...

Turen gikk egentlig mest i skog, men hjemvegen blei belønna med fin utsikt.

Nederst var det mange myrer. Ingen problem - det var opparbeida sjeldent gode og breie stier. 

Her kunne både barnevogner og rullestoler tas med ut i vakker natur.

Vi brukte en time opp og noe kortere ned. Cachen ble forresten signert så godt det lot seg gjøre - den var klissvåt, dessverre.

Så fortsatte vi bilturen på en ganske dårlig vei, men vi kom fram. Fant cache nr. 2 også...

Utsikten mot Eggedal og Eggedalsfjella var imponerende. Jeg fikk nesten lyst til å kjøre opp i de fjella også.

Men - 

jeg kjørte ned til Mølla i Eggedal.

Fant en cache der, og huttetu - det var over 25 c. Altfor varmt!!!

Og klokka hadde blitt så mange, at gartneriet antagelig var stengt... 

Vi forta oss oppover mot fjellet igjen, vi. Jeg kjørte forbi den jeg hadde tenkt å spare til hjemturen - men det kommer garantert til å bli flere turer i disse traktene.

Jeg hadde derimot noe uoppgjort på Haglebu som hasta mer!

Vi traska og gikk oppover vegen - gjennom den ene hyttelandsbyen etter den andre. Forbi det ene hyttepalasset etter det andre.

Fullstendig folketomt!

Det passa oss utmerket :-)

- og Nalle fant cachen med en gang - nå som snøen var borte!

Oppdrag utført - vi går samme vegen ned igjen!

Det viste seg å være 2,61 km en veg, mens turen til Madonnaen var 2,38, iflg Endomondoen. Rart hvor ulik lengden føles når man går på en veg kontra sti! Vi opplevde så mye mer på stien til fjells, så en skulle trodd det var en lengre tur.

Uansett var det deilig å se Hallingdal igjen :-)

Ikke så værst utbytte på dagen heller...vi missa på to men fant fire -

og vi sparte mye penger ;-)

***

Jeg har jobba ett par dager også. En laaang fredag og en forholdsvis kort lørdag. Bjørn har vært i Vassfaret helt til i dag, så i kveld ble det grilling på verandaen. Sommerkveldene er fine nå.

Dagene også - bare man kommer seg til fjells!

 Vi gikk temmelig raskt opp til Øyvatn idag.

Det lå snøfonner både her og der, så gutta hadde hele tida noe som lokka og dro. Det tok ikke lange tida, før Hallingnatten kom til syne.

Det var folk på varden, så vi fant oss ett egna sted og slo oss ned. Stort likere kvilested enn dette, kunne det knapt bli!

Nalle la seg godt til rette. På ekte lapphundvis.

Tassen koste seg han også.

 Det var knapt ett vindpust her i den lune dumpa vår

På 1314 moh var det litt mer drag i lufta, men Nalle la seg fort ned i skyggen - han synes knapt på bildet :-)

Da nista var oppspist, snudde vi og gikk nedover igjen.

De tok seg noen gledesrunder i snøfonnene, som seg hør og bør.

 Vi har det aldri travelt, selv om andre folk har gått heim for lengst.

 ...kanskje spesielt derfor ;-)

Det er mange stier som fører til Hallingnatten.

Ifra Gørrbu er det bare litt over 5 km, og det er virkelig en fin tur. 

Akkurat passe langt for Nallefar, tror jeg. 

Han blir sliten, men ikke stiv og støl.

Det er bra - for imorgen skal han endelig feire bursdagen sin!