Klukk klukk!

Jeg kom heim fra jobb i 21-tida fredagskveld - rett før sola gikk ned.

Vanlig prosedyre ble fulgt;

 sjekke kaniner, fôre hundene, lufte hundene, og til sist stenge luka hos hønene (som Malkhyl da har jaga "i seng" for lenge siden)  

Hadde det ikke vært for at Malkhyl er hane, kunne de fått gå ut og inn av hønsegården som de ville døgnet rundt, tuppene - rolige og fredelige som de er. Men Malkhyl er nå engang Malkhyl, en snill og påpasselig hane, som er tidlig oppe, sånn ca 4.30 - og da synes han det er best at alle andre også våkner til liv og for å få fullt utbytte av dagen... Og hverandre.

Dette passer jo selvfølgelig ikke inn i normale folks døgnrytme.

Men, men. 

Hadde det ikke vært for dagens siste inspeksjon og opptelling av høns, hadde jeg vel ikke oppdaga at tante Grom hadde gjemt seg heller! 

 Jeg fant henne inni verpekassa.  Der lå ho og riktig breia seg!

 Aha - tante Grom var klukk!

Den kvelden leste jeg alt jeg kom over om temaet klukkhøns. Det kalles nemlig det, når ei høne legger seg til for å ruge.

Nå ante ikke jeg om ho hadde egg eller hvor mange egg ho eventuelt hadde under seg, eller om ho i det hele tatt mente alvor av denne rugingen.

Jeg lot henne bare være, og dro på jobb som vanlig dagen etter.

Lørdag stenger butikken kl 16, og jeg var heime igjen omtrent en time seinere. Bjørn og en kamerat hadde reist til Vassfaret og lagt ut på "langtur". De skulle gå fra Aurdalsfjorden, overnatte på Storekrak, og gå ned til Buvasskoia dagen etter. En misunnelsesverdig tur...

Jeg måtte nøye meg med runden med bikkjene (det var igrunn mer enn nok etter to travle dager), før jeg sjekka hvordan det sto til på Farmen.

Joda, tante Grom lå fremdeles klukk. . . 

Det blei ikke gjort noe mer den kvelden.

Men idag da jeg kom inn til hønene, skjønte jeg for alvor at det var alvor!!!

Tante Grom hadde ikke rikka seg av flekken.

Ruske-Sara hadde tatt plass ved siden av sin kjære med-søster, og flere av de andre venta på audiens.

Ett skikkelig baby shower var på gang :)

Det var bare for meg å brette opp ermene og begynne.

Kriserommet måtte gjøres reint før det kunne tas i bruk. Ett kaninbur blei omgjort til rugekasse, og mat og drikke ble satt på plass.

Etterhvert så det riktig innbydende ut, syns vi...

Tanken er at ho skal få være i fred for de andre, men ho kan heller ikke bli fullstendig utestengt og "glemt". Rommet hennes skal være fraskilt med hønsenetting, til kyllingene er store nok til å møte resten av gjengen. Det er iallefall meningen. 

Det store spørsmålet var bare om det ville være mulig å flytte på henne...

Det burde gjøres etter mørkets frembrudd . . . når alle sammen har vagla seg og gått til ro, leste jeg.

Etter dette fikk jeg liksom ånden over meg.

Utegårdene til kaninene blei tatt ned og graset klipt. Det ser til tider ut som en skikkelig taterleir her. Men det spørs om det vil ta seg stort bedre ut, bare fordi jeg flytta gårdene på øversida av huset..?

Kaninene fikk komme ut, de var storfornøyde. Tassen var også fornøyd. Nalle lå på sin vante plass og ga i grunn blaffen...

Nalle var stort sett bare aktiv da det kom joggere forbi!

Men det har vært endel av dem, for motbakkeløpet Bergheim Opp, gikk av stabelen i dag. Og da var det mange som tok oppvarmingen rundt omkring i grenda. Jeg mener det blei sagt at over 30 personer deltok på de 4,5 km oppover bakkan.

Deriblant Mari og bestefar.

Mari vant en pokal. Det var ikke den første, og ikke den siste. Den vesle frøkna har stål i bein og armer, nemlig.

Og ho har lommene fulle av hundegodis...

 Både Tassen og Nalle trente på sitt-ligg-stå-søk

-og BAMSE! 

 Det er det bare Nalle som kan :-)

Tassen kan agility, han. 

Hoppe gjennom hinder og gå gjennom tunnel, iallefall.

 Men best av alt - han er ikke særlig redd for jentene :-)

Da kvelden kom, kjørte jeg til Flå og henta mamma.

Det har ikke regna på ukesvis, men idag var været utrygt. Myggen gikk fullstendig amok, men det kom ikke en regndråpe der vi var. Så vi tok en stopp på kirkegården, og vanna litt på gravene "våre".

 Vi fortsatte opp til Bromma og kjøpte oss middag, og is til dessert.

Så gikk vi tur på Bergheim.

En kjempefin sommerkveld.

 Hadde det ikke vært for myggen!

 Vi måtte søke ly innadørs, rett og slett! Hvorfor kan ingen finne opp ett vidundermiddel for å bli kvitt den blodtørstige myggen??

Man kan sende folk til månen og til Mars, man kan sende bilder gjennom lufta og snakke med folk på andre siden av jordkloden...

Det er neimen ikke lett å forstå alt her i verden.

Det som kanskje imponerte mamma aller mest i kveld, det var barnebarnet May Iren, som har vinni enda en førsteplass og enda en pokal fordi ho kjører bilcross som en gælning!

Og jeg, tante Pose, er ganske stolt, jeg også.

Det spørs om vi ikke må komme oss avgårde å se på bilcrossløp en gang

 Stolt som en hane...

 Han hadde lagt seg Malkhyl, da jeg lista meg inn i hønsehuset i kveld...

De satt på vaglen alle sammen, da jeg stille og rolig løfta Grom og hele "reiret" opp av verpekassa, bar henne ut i naborommet, og la henne forsiktig ned i den nye rugekassa...

Ho lea ikke på ei fjør!

TVI  - TVI

for at ho ligger der i morgen også,

 og for at det kommer kyllinger om tre uker...