Tipp topp

E åt biskemat'n te dugurds...

Nykokt rabarbrasyltøy på rista brød med smelta smør - og skikkelig H-mjølk fra Tine attåt...

Jeg har prøvd diverse lettprodukter, men det funker rett og slett ikke her!

Følte meg mer enn klar til å starte på de bratte bakkene opp til Dugurdsnatten i Krødsherad, etter en koselig start på fridagen.

Heime blåste det ganske friskt på onsdag, men oppover her var det knapt ett merkbart vindpust. Jeg traska og gikk så svetten rant. 

Stakkars bikkjer, hva hadde jeg dratt dere med ut på i dag...

Vi skulle kanskje valgt fjelltur isteden.

Men nå blei det nå engang slik, for jeg hadde peila ut denne cachen her oppe for lenge siden...

Etter omlag tre seige km, nådde vi endelig stien - og dermed blei turen straks mer interessant.

De brydde seg katten om utsikten, for her var det spennende lesning som betydde noe. Merkelig, jeg hadde ikke sett spor etter folk, hva kunne det være?

Vi fortsatte framover langs fjellryggen, mens nydelig utsikt åpenbarte seg i alle himmelretninger.

 Endelig framme, Dugurdsnatten 770 moh

Nalle ville ikke gå en meter til...

Tassen og jeg tok en liten runde. Cachen blei raskt lokalisert og boksen åpna, og jeg fikk nesten hakeslepp da jeg så hvem som hadde signert loggen tidligere på dagen.

En "gammel kjenning" fra Sokna, gitt. Ei med bikkjer og blogg, som er enda gælnere enn meg, nesten ;-) 

Ikke det minste rart at Nalle og Tassen blei ivrige her på toppen, for Lillian hadde valgt "stien" fra Brekkebygda - en langt mer komplisert ferd mot toppen. Sognafaret har en fyldig beskrivelse av turen og området rundt, i bloggen sin.

Vi slo oss skikkelig til ro her oppe. Åt niste og slappa av, det var en deilig temperatur.

 Jeg kunne knapt se meg mett på utsikten...

Da vi begynte på nedturen, satte jeg på Endomondoen.

Krøderen snor seg gjennom landskapet fra Noresund til Gulsvik...

Vi sto lenge, før vi gikk ned på traktorvegen igjen

Bratt var det, og lite å se - men vegen var jo fin å gå på - det skal den ha.

Det var flere jakttårn i lia her, og saltsteiner var utplassert både her og der. 

Nesten rart elgen trives her som det var så bratt, men den gjør vel det da.

At gaupa liker seg her, det betviles ikke.

Det må ha vært litt av en jobb å bygge denne vegen.

Som en ser av den blå streken, så måtte vi gå lange omveger for å komme til toppen. Endomondoen sa vi hadde gått en distanse på 4.08 - men det tar jeg med ei klype salt. Den avstandsmålinga er ikke helt pålitelig, har jeg erfart!

Bilen sto parkert rett nedenfor Ørgenvika stasjon. Vi måtte selvfølgelig ta en liten inspeksjon på det jernbane-området også...

Jeg har en sånn spesiell "hang" etter jernbaner!

Denne ligger høgt oppi lia, ganske avsides og langt ifra riksvegen. Det er ganske lenge siden bygningene var i bruk, og forfallet var trist å se.

Den svartmalte jernbane-boligen derimot, den var en fryd for øyet!

Nå hadde bikkjene fått mer enn nok. De hoppa gladelig inn i bilen.

Da jeg stoppa bilen igjen, ved rasteplassen ved Hallingporten - gadd de nesten ikke bli med ut. Men hundelufting er ett greit påskudd, når man skal leite etter cacher...

Jada, jeg fant den oppi en bratt skråning, og jeg var den første som signerte loggen. FirstToFindCache!!!

 

En oppkvikkende avslutning på en litt slitsom dag. Jeg blei stående og beundre fjelltoppen i bakgrunnen ei lita stund, det er sjølveste Dugurdsnatten, det - før vi kjørte heim til Bergheim.

 Det blei en fin sommerkveld med grilling på verandaen.

Dagen i dag, torsdag 9.juni...

Min første tanke hadde vært Høgevarde, men det slo jeg fra meg ganske fort.

Det var litt kjøligere luft og litt mere vind idag. 

Men altså - vi bare MÅTTE til fjells, vi!

Og plutselig sto vi på toppen av Jordesmyrnatten, 1135 moh

 Jeg skal ha ferie om ei drøy uke, men gudene skal vite hvor lenge dette været vil vare - så dagene må utnyttes.

Det hadde naboen full forståelse for. Dette var hennes siste feriedag...

 Tonje var ikke akkurat vond å be med ut på tur!

 Vi gikk fra topp til topp. . .og vi beundra utsikten. 

Tok oss småpauser sånn innimellom, for det må jo fotograferes..

Tonje har ikke akkurat høgdeskrekk... 

Ei som har besteget bla. Kilimanjaro har selvfølgelig ikke høgdeskrekk!

Da vi kom fram til bilen nede ved Siggeset, sammenligna vi Endomondo-resultat. Det var forbløffende ULIKT!
Ho hadde gått 7,85 km - mens jeg bare hadde gått 6,79 km. Ho hadde gått mye høyere, men jeg hadde oppnådd en langt høyere maks hastighet - hele 13,2  - ho bare 7,5.... Ho hadde en litt høyere snittfart likevel, da. Men jeg hadde brukt mange flere kalorier...så da, så!

Heldigvis var ikke dette en konkurranse.

Det var skikkelig koselig å ha følge på turen i dag. 

Nå skal det bli godt med to arbeidsdager igjen :)