Dette er livet!

Fredag...skjedde det ingen verdens ting?? Utrolig hvor fort ting går i glemmeboka, og utrolig hvor lang denne ferien føles - men best av alt - den er enda ikke over :-)

Lørdag kom Gry, Milli og Tjorven. De hadde pakka seg ut av hytta i Valdres, og hamstra baguetter og vafler før de dumpa ned hos oss på formiddagen. 

Vi spiste en vaffel hver...

dermed var Turoperatør Natten klar for ett nytt oppdrag :-)

Gauken gol i bjørkeliene omkring Imlan og været var helt fantastisk.

Innen vi kom opp til Nørdre Rantetjern, var det tida for ei lita kvil.

Vi hadde god tid, og mangt og mye å beundre.

Snøbad sto selvfølgelig også på programmet.

Vi møtte ikke en levende sjel i bakkene opp mot Hallingnatten -

-men plutselig blei alle bikkjene veldig, veldig fokusert -

- og med ett sto han der, foran varden -

 - og like etterpå dukka enda en opp - foran Gaustatoppen!

Vi trodde knapt våre egne øyne, men takka de høgere makter for denne åpenbaringen. . . før vi fortsatte fram til toppen.

Matpause på HALLINGNATTEN 1314 moh!

En glad og fornøyd gjeng!

...og fordundremeg var ikke bukken der da vi gikk ned igjen også.

Ikke rart det ble den reineste hallelujastemning etter dette!

Tidlig neste morgen, velogmerke etter at Malkhyl hadde galt noen timer - dro tjømlingene heim til sitt.

 Søndagen var skikkelig våt. Ingen hadde lyst til å være ute.

Bare de merkelige islendingene - de syns det var helt ok.

Jeg syns vel egentlig at det var helt greit med en regnværsdag jeg også. En innedag er godt iblant det og. Bikkjene sov og sov, og vi tok livet helt med ro. 

Vi lada opp til ei ny uke. 

- og til en ny langtur i Vassfaret..

Klokka 10 mandagsmorgen var nista smurt og sekken pakka. Tonje var også klar, og en time seinere møtte vi Hilde og Simba inne ved Strøen.

Jeg må tilstå jeg ble stående med hjerte i halsen ett øyeblikk.

Tonje var selvfølgelig strålende glad for å møte mor si, men jeg var ikke så sikker på hva Nalle ville si til Simba...

Nalle, Simba og Tassen - de tre kuuuleste gutta jeg kjenner, det er nå brennsikkert.

Turoperatøren kunne trekke ett lettelsens sukk.

Feselskardet neste!

 

Vi traska ufortrødent innover mot Gørbuflaga.

Så bar det oppover, rett oppover - i den ulendte gammelskogen som var gjennomtrukket av mange bekker små...

Det hadde kommet over 34 mm regn på Bergheim på søndagen, men antagelig hadde det falt enda mere her inne.

Og jeg sa vel at det var bratt..?

 Vi var heite i toppen og våte på kroppen da vi kom opp, men bare Simba var modig nok til å kaste seg uti myrhølet.

 Jeg sa det var vått...

Da vi kom fram til Mortenshøla, da skinte sola igjen.

Det skulle bli slik denna dagen, sol og regn om hverandre.

Vi lurte nesten ei stund på om vi skulle slå oss til her inne.

 Vi trivdes godt i hverandres selskap, og vi gled liksom helt naturlig inn her.  Vi kunne godt leve som huleboere, alle seks :-)

Jeg var igrunn helt himmelfallen, og det ser Nalle ut til å være også... 

Tenke seg til at han skulle være så medgjørlig og grei med en annen hannhund. Simba var riktignok kastrert, men.

Simba og Tassen syns nesten det blei litt pinlig i lengden...

Kaffe og skolebrød smakte utrolig godt, men etter ei lang kvil - pakka vi sammen sakene våre, og fortsatte ferden mot Strøsli.

Det finns stier her, men de er ikke alltid like enkle å finne.

Her slenger det bare en sjelden gang en og annen turgåer gjennom gammelskogen i løpet av sommeren, til tross for den fantastisk ville naturen. 

Skal si det surkla godt i skoa, forresten. 

Men vi hadde selvfølgelig ullsokker, så ingen fraus på beina av den grunn.

Etter enda ei regnskur, og enda noen km, kom vi fram til Strøslie.

Sola innhenta oss :-)

 En fredfull plass på denne jord.

Det var på tide med ei skikkelig matpause for to og firbeinte.

 Det er en veldig god følelse å vite at man har hele dagen!

Men Simba var full av krutt, og han hadde det travlere enn de fleste.

 Neida, han holdt seg til oss han også, så lenge vi hadde noe å spise.

Deretter gikk vi i flokk og følge opp til Skardtjern.

Tonje og Hilde ville ikke la muligheten til å stikke oppom Strøslifjell gå ifra seg heller.

Så vi gikk og gikk.

Vi nådde varden idet sola forsvant, og det blei småkaldt...

STRØSLIFJELL 1107 moh

Tonje forta seg å plassere kamera i riktig retning -

- og slik blei vi foreviga sammen, nok en gang :-)

Så pilte vi nedover igjen.

Vi fant stien mellom tjerna, og fulgte den ned til Skardet.

Siste matpause, idet det nærma seg kvelden.

 Etter litt betenkningstid, bestemte jeg at vi måtte ta "snarvegen" over Trytetjernåsen.

Dermed bar det oppover igjen, med lår som begynte å bli en anelse sure...

Jeg slo på Endomondoen da vi forlot Trytetjern.

Det er vanvittig fint over åsen, med myrer og krokete furulegger, og bratte bergnabber som stikker opp her og der.

Trytetjernåsen 884 moh.

Da var vi slitne, både to og firbeinte!

Fra Triggerpunktet er det nesten strake vegen ned til Dølahytta, men jaggu hadde vi brukt i 1,5 time på de tre km over Trytetjernåsen.

Det var veldig, veldig godt å kunne sette seg i bilen - akkurat idet ei skikkelig regnskur satte inn.

Da vi kom opp til Godvatna, måtte vi hoppe ut av bilen igjen, for å fange dagens siste høydepunkt.

Det hadde vært en utrolig fin dag, og en utrolig fin tur!

Vi hadde virkelig brukt dagen, vi hadde gått fra kl var 11 til nesten 21.

Det var utrolig deilig å komme heim en time seinere, og få seg en varm dusj og ett godt måltid, og legge seg og tenke gjennom dagens små og store begivenheter...

Jammen er det deilig å ha ferie!

Det var tirsdag i dag, og jeg nøt det å kunne sove lenge likevel.

Bikkjene var usynlige. Spesielt Nalle hadde godt av å ta det med ro. Vi hadde faktisk gått minst 1,7 mil igår - i tildels svært ulendt terreng...

Dagens trim var en runde med grassklipperen.

Det lukter godt med nyslått gras.

Men da det led mot kveld, begynte rastløsheten å gjøre seg sterkt gjeldende.

En liten kveldstur, bare ;-)

For livets glade gutter går solen aldri ned!

Dette blei en stille og rolig tur.

Vi holdt oss her ei god stund. 

Vi kunne se regnbygene leike seg på himmelen. Høre sauebjellene langt der nede. Vinden som suste og bekkene som sildra. Vi kunne se fisken vake langt der nede på Bødalsvatnet.

 Rein, skjær sjelefred.