Til fjells!

Vinterens siste skitur gikk til Hallingnatten sammen med Hege og Maxen i april, og jammen førte tilfeldighetene til, at vi fikk årets første fottur til fjells sammen også! 

 Siden Hege hadde vært på langtur dagen før, og jeg trengte en test-runde på foten - blei vi enige om å ta en liten rusletur...

For å komme hit, kjører man Vassfarvegen mot Hedalen, men mellom Langevatn og Buvatn tar man av fra "hovedvegen", og svinger over mot Bagn. 

Like ved Engene fjellstue er det parkeringsplass, og merka stier fortsetter i alle retninger.

Jeg hadde peila ut Vardefjell som ett passende mål for dagen.

 Det lå litt snø i stien her og der, men langt mindre enn jeg hadde trodd. Og himmelen var blå, og det var varmt og godt.

Det er god utsikt underveis, stort sett snaufjell og det er lett og fint terreng, ca 5 km til toppen på Vardefjell 1182moh.

Herfra ser man Hemsedalsfjell, Reineskarvet, Hallingskarvet, Norefjella...

- og så såg vi ett voldsomt uvær som nærma seg!!!

Tordenskrella buldra og braka over Vassfarfjell, så vi snudde så snart vi hadde signert turboka og tatt de obligatoriske toppbildene...

Maxen er ei badeand -

Bli med da, Nalle!

 - men Nalle lar seg ikke lokke med på denslags barnsligheter

 Det såg ganske kaldt ut,da...

Vi slappa av etterhvert som vi såg at uværet dro rett over mot Valdres,

- og nistepakka blei endelig tatt fram!

 Ja den nista... - den skulle vel deles?!?

 HÆÆÆ???

De fikk såvidt noen smuler.

Og etterpå det - da begynte leiken :)

Tassen og den prikkete vennen 💕

Herlige gutter!

Heldige Tassen som har fått seg en dalmatiner-venn,

en med svarte - og rosa krøkebærprikker

😍

 Vi fulgte den sammen stien tilbake, 

men plutselig sto det ett dyr og sperra vegen?!?

 Rart det der, hvordan man ser og oppfatter ting forskjellig...

😅

Men den kunne umulig ha fulgt etter oss, og den var ikke farlig

Det er så lett og fint å gå her, og før vi visste ordet av det,

var vi rett ovafor Valdreslie.

Da fulgte vi vegen den siste stubben.

Vel, ikke Maxen, da!

Turen vart på ca ei mil, og vi kunne jo gitt oss der.

Men jeg hadde så lyst til å vise dem Kvervill-juvet,

siden vi først var på denna kanten. Det var jo bare en km å gå!

Jeg hadde riktignok glemt hvor langt det var å kjøre

...det var minst en halvtimes ferd på humpete grusveg...!

Men vi kom fram - og det var verdt det.

Uværet hadde feid over dette området, det var vått og glatt på stien. 

Derfor vågde vi faktisk ikke å fortsette lengre nedover juvet.

Hølera er ei elv som renner fra Høleravatnet og ned i Begna i Sør-Aurdal kommune. 

Elva er udødeligjort i Mikkjel Fønhus' diktning som Kvervilla; 

Det skriker fra Kvervilljuvet

Det er stemningsfullt og vakkert her, også på en solskinndag.

  

 Og skogen omkring er trolsk!

Kan levende forestille meg både tusser og troll, jeg!

Søren Hege, jeg glemte å vise deg Hølerasetra - der tretten dauinger satt rundt spisebordet...

Men du - tusen, tusen takk for en herlig dag!