I vinden som aldri før

Hverdagene er tilbake, men søndagen ble helt spesiell.

Gamlekjærestene

Det striregna på formiddagen, men tilslutt bestemte jeg meg for å ta en tur til Gry på Vaset likevel. Været letna, og innen vi var framme - var himmelen bare grå og jentut'n i Maristua mer enn klare for å ut på tur!

Før vi visste ordet av det, var vi på toppen av Ålfjell.
Det vil si...det ene ordet tok det andre 
- og derfor var vi plutselig på Ålfjell.

Etter en tur på nesten mila, varta vertinna opp med middag og kaffe og sjokoladekake. Det blei en aldeles perfekt dag, skulle gjerne vært der lengre, vi - men så var det disse dyra der heime, da... Da regner jeg ikke med Bjørn, for han var på fisketur ;-)

Heimturen var egentlig veldig fin den å. 
Panoramavegen mellom Vaset og Lykkja, er bare helt fantastisk.

Det ligger fine, gamle støler på rekke og rad. Fjell og vatn.
Sau, hester og kyr. 

Det er så levende over der!

Kroneis er godt, det

Gommo sin støl låg innunder Skogshødn på Løkjistølan,
 og heimplassen Prestegardshus på Torsetsida, har utsikt rett opp på Hydnefossen...
Jeg måtte stoppe på vegen ned mot bygda, og ta bilder både her og der.

HEMSEDAL 💓

Jeg stoppa og beundra ei elgku med to røde kalver på Jordheimsmyrene, 
 det var heldigvis stille etter rv 7 denne kvelden.

Fullmånen fulgte oss helt heim til Bergheim.

Kyllingene hadde lagt seg for lenge sida.

Lyset ble slukket hos kaniner og høner, og glugga stengt for å unngå hanegal klokka fire neste morgen,
 men vekkerklokka ble stilt på ni.

Jeg kan tenke meg at mamma hadde vært klar i mange timer, da jeg kom til Flå. Sekk og bærspann, gummistøvler og solhatt - alt var klart for høstens første bærtur.

Etterhvert dukka det opp flere ivrige bærplukkere.

Tassen var ikke dårligere, han åt seg framover i lyngen..

Jeg kan ikke skryte og si at spannet blei fullt,
men vi hadde det veldig trivelig i Gapahuken ved Hangstjern den dagen.
Og det er viktigst.
Det er fremdeles masse bær å finne i skogen for den som vil!

Da vi kom heim, gjorde jeg reint hos kaninene. Det er fort gjort nå som jeg bare har Ingrid og Ludde.

Jeg tok ikke sjansen på å slippe ut Ingrid, for jeg har ett lite håp om at ho er drektig igjen. I såfall skal det skje noe i løpet av ei ukes tid.

Men Ludde trengte litt oppmerksomhet 😊

Jeg satte brillene på min nese, og tok Ludde på fang
KLIPPE - KLIPPE - KLIPPE - og HOKUS POKUS

- så var han ikke til å kjenne igjen!

Tidligere i sommer, like etter at jeg hadde lundehund-treffet her,
hadde jeg besøk av en journalist fra Hallingdølen. Ho hadde fått tips om at jeg spant hundeull, og ville gjerne skrive litt om det.
Det har skjedd så mye de siste ukene, at jeg hadde nesten glemt hele greia, men nå står reportasjen på trykk i torsdagsavisa...

Foto; Malin Saue Johansen

Vi hadde en kjempekoselig dag, og det blei snakk om litt av hvert.

 Ho var glad i dyr ho også, så man kan vel kanskje si ei fjør blei til ti høns...?

Takk for besøket, Malin 😉

PS. Fiskeørnene lever!
Vi ser ungene sitte oppi masta, mens foreldrene er på fisketur - og det er lett å høre når de voksne kommer tilbake med fangst!
Ungene er også med på flyveturer, så jeg har trua...