På tur i skog og fjell

Onsdag kveld kl 17.30 møttes vi i Hemsedal,
og så kjørte vi hakk i hæl videre innover Grøndalen


- like inn til Bulie

Skyggene begynte å bli lange da vi gikk over Bubotn

-  og fulgte stien langs Bubottåne gjennom skardet. 

Spennende landskap - hva venter bak neste sving?

Der oppe i den skyggefulle steinura oppdaga vi ett rypekull!

Fjellrypa har god kamuflasjedrakt, men kamera til Kjell greide å fange noen av dem der de satt musestille

Foto Kjell Huso

Hege hadde fått privatundervisning av Bjørn Sjåstad kvelden før, mannen som nylig oppdaga skålgropene i en stor stein øverst i den trange dalen. Ho fortalte ivrig om alt ho hadde lært.

Vi blei sittende og studere gropene, og gjorde oss forskjellige tanker om forfedrene våre som holdt til i disse områdene for to-tre tusen år siden...

Like etterpå var vi framme ved det nederste Råskardtjernet. Det ligger på 1281 moh.

Sauene beita høgt oppe i den bratte liene i Søtelifjellet
Sola skinte. Det var varmt og godt. 

Det var igrunn ett veldig fint sted å slå seg ned!

Niste og varmt drikke er en selvfølge på turene til Hemsedal Turlag.
Kjempekoselig!

Det blei ganske kjølig da sola gikk ned, og vi vendte nedover igjen.

I front på bildet ligger den store Skålgrop-steinen.

Hege og Maxen 💓

Hege og Kjell er begge turledere for DNT, og de har vært på tur overalt i hele Norges land. Men det er her de hører til, og de er kjempeflinke til å inspirere folk til å bli med på både korte og lange turer. 

Det er vel ikke mange som kjører så langt som meg for å bli med på en sånn liten kveldstur "etter jobben" - men tenk for en enestående mulighet til å bli bedre kjent, da!  Deres lokalkunnskap er gull verdt, og jeg blir gladelig med om anledningen byr seg igjen.

Tre fine turkompiser, dette 😍

Dagen etter (torsdag) tok jeg med meg mamma på tur.
Jeg hadde ett snev av dårlig samvittighet, så gårsdagens Hemsedals-tur holdt jeg klokelig kjeft om...

Bærtur er det artigste den gamle damen veit.


- og matpauser, såklart.

Vi blei sittende oppe på Bjødnahaugen i det lange og breie

- før vi fant ut at det ville bli flaut å komma heim uten ei eneste bær!

Det var vel kanskje multe vi hadde tenkt oss, men da vi plutselig kom over noen fine blåbærtuer - var det bare å sette igang.

Mamma hadde ikke tid til å ta av seg sekken engang

Nalle og Tassen koste seg i blåbærlyngen, de å. 

Blåbær-trøllet :)

Tassen åt seg mett på blåbær, men mamma og jeg vart etterhvert grådig sultne, som vanlig.
Så på tross av flekkete turklær, mose i håret og blåsvarte fingre - fulgte jeg gladelig Damen inn på hotellets kafé og bestilte middag for to da vi kom ned til bygda igjen.

(Fish n' chips ...litt tørt og smakløst, dessverre - men mette vart vi)

Da jeg kom heim, måtte bæra renses. Det var egentlig ikke så masse bær, men veldig masse rusk og rask😅

Jeg har akkurat lasta ned Storytel og begynt å høre på min første lydbok på lenge, det er jo kjempekoselig! Så rensejobben blei ett fint tidsfordriv, mens jeg lytta til den litt monotone oppleser-stemma. 

Her om dagen fikk jeg plommer av Gerda, det blei friskt syltetøy,  og nå har jeg åtte porsjoner med blåbær-syltetøy også. Det skal spises med andakt.
En kjenner virkelig forskjell på heimelaga og kjøpe-syltetøy!

Så har jeg jobba ett par dager, og gått småturer i Gol til kvelds. Skal si det blomstrer fint fremdeles. Flinke gartnere!

Jeg hadde med ei gave heim til Stripa idag...

Ho har blitt så fæl til å ta småfugler

så heretter må ho ha halsbånd med bjelle...

Det blir nok verre å lure seg innpå fuglene da 😅

DET VAR DET.


Nå tar jeg "sommer-ferie"!
Værutsiktene er gode, og mulighetene mange.
Jeg har ingen spesielle planer - men skal bare gjøre det som faller meg inn
I TO HELE UKER 
😎😎😎