Tanker på en onsdag

Sitter ute og koser meg, og har god tid.
Himmelen er blå, Nalle ligger på den skyggefulle, kalde stabburstrammen, Tassen ligger rett ut i solsteiken, og hønene kakler som de bruker. Ruske Sara og kyllingene hennes har flytta ut til de andre. Det har gått veldig greit, som den naturligste ting i verden - og det er det jo. Men jeg har gjort ett lite inngrep i flokken...

Hanefar var flytta til nye jaktmarker.

Der det er hjerterom er det husrom, sies det - og de tre store, jomfruelige "gamle" tuppene til Gunnar ga den unge hanen en kjærlig velkomst, etter hva jeg forstår. Så nå lever han Herrens glade dager på Bergheim "skyggeside" 😉

ps. tror forresten at jeg har ett par nye haner på gang 😅

I går var det arbeidsdag, en laaang tirsdag fra 10 - 18. Tassen ligger i buret sitt på bakrommet, og Nalle ligger i bilen nede i den kjølige garasjen. Det fungerer utmerket på varme dager. Men nå har det visst kommet klager på at noen av oss ansatte parkerer på kjøpesenterets kundeparkering, og det må det bli slutt på. Det er bare jeg som har med hund og som derfor parkerer i den kalde kjelleren, såvidt jeg vet, og jeg parkerer der inne bare på varme dager, og selvfølgelig bare de dagene Nalle er med - når ikke Bjørn er heime. Firkanta og smålig, å nektes det, syns jeg. Han kan ikke ligge heime aleine fra jeg dra kl. 9 om morgenen til jeg er heimatt nærmere 19, så jeg veit ikke helt hva jeg skal gjøre. 

Men, men, nå er sommeren snart over, og da vender attpåtil laksefiskesnekker'n heim igjen.

Fiskeørnene er i ferd med å forlate oss.  De er ikke så ofte å se oppe i masta lengre. Pussig, men nå når jeg skriver dette - så sitter jammen begge ungene på hver sin stang. . 

Jeg gikk opp der en liten tur mandagskveld. Da kretsa en av de voksne over oss, men ingen andre var å se.  Det lå en liten sik på bakken. Kan skjønne det ikke er lett å treffe det trekkfulle "reirplatået". Men ørnefar er en dyktig fisker, og ungene har greid seg bra mot alle odds. Han ble observert da han fiska tre fisker i Hallingdalselva her om dagen. Og sjøl om åtte av forsøka var mislykka, har de neppe mangla mat. Eller kjærlighet. Bare husrom....

kattefelle til Katter i Gol

Det er mange her i verden som mangler både husrom og mat. Det som opprører meg mest nå om dagen, er alle de hjemløse kattene som blir observert overalt. Alt fra bittesmå kattunger, til gamle ukastrerte slåsskjemper.

Det hadde lenge blitt observert en i ett byggefelt i Gol. Katten blei mer og mer pjuskete og ustelt ettersom sommeren gikk. Tilslutt så var det ei snill dame som fant ut hvor den kom fra, og at katteeierne rett og slett hadde flytta fra den.  Da begynte ho å sette ut litt mat i hagen sin.. Katten var veldig sky og forsiktig, men etterhvert kom den snikende fram nesten før ho rakk å gå inn i huset. Den spiste maten med voldsom apetitt, før den trakk seg tilbake og gjemte seg. Pelsen var flokete og fæl, den hang i store klaser nedover sida, ryggen var nesten snau. Det måtte være fryktelig vondt å bevege seg, og å jakte nesten umulig! Tilslutt spurte ho om hjelp i gruppa Katter i Gol, og slik fikk jeg høre om den.

Vi satte opp kattefelle en tirsdagskveld. Birgit ga den mat inni den åpne fella hver dag fram til lørdagen kom. Da satte vi maten innerst i fella og spente den opp. Jeg antok det ville ta noen timer, men 15 minutter seinere var han fanga!

Der satt den musestille og spiste opp maten sin.

For å gjøre ei lang historie kort, så overnatta løsgjengeren hos meg den lørdagsnatta. Han bevegde seg knapt. Verken spiste eller drakk, han gikk ikke ut av fella for å prøve å rømme engang. Neste dag kom Birgit for å si farvel til ham, før han ble sendt videre til Dyrebeskyttelsen Ringerike.

Han gjorde sterkt inntrykk på oss, den redde stakkars kattepusen.

Han blir nå tatt godt vare på hos Heidi i Dyrebeskyttelsen. Han blei bada og klipt - pelsen hadde vært som ett hardt skall, han ble behandla for midd og mark, og igår ble han kastrert, vaksinert og chippa. Han var negativ på fiv og felv (en meget smittsom og vanlig form for katteaids). Det ble tatt røntgen av bakparten hans, for han er veldig vàr for berøring der.

Håper så inderlig at han er frisk og får noen gode år nå! Han har ikke opplevd så mye godt i sitt unge liv, den ensomme katten der.

Stripa har jammen blitt 2,5 år allerede, og her om dagen fikk ho innkalling til sin årlige vaksine hos Hønefoss Dyrehospital. Jeg bestilte time for å få tatt ei blodprøve av Tassen i samme slengen.

 Mandag var dagen. Stripa hadde vært inne hele natta, og insisterte på å få komme ut en liten tur før frokost. Den som ikke kom inn igjen til avtalt tid - var selvfølgelig Stripa.

Vi venta lengst mulig, men tilslutt måtte vi dra uten henne. Jeg rakk såvidt å fylle opp dieseltanken før literprisen steg, og vi var framme på Hønefoss en time seinere. 

Hva skal jeg si....det var flaks katta var på Bergheim...for den som spratt inni bilen vår da vi ankom hospitalet - det var Tussi! Og ho er like stor kattehater som far hennes var/er
 😆

Tussi hadde vært på kontroll, og hadde nettopp blitt erklært FRISK.

Nå hadde den unge damen skikkelig mange sjukehushistorier på lur!

Tussi og Kuling hadde tenkt seg til fjells en torsdag for to uker siden, men istedet ble ho tatt med til en veterinær oppi dalen, fordi buken hennes hadde est ut og sto som ei tromme. Tussi mente ho var frisk som en fisk, men veterinæren mente noe annet. Ut av bildene kunne de ikke se anna enn en væskefylt buk, og de ga henne rett og slett dødsdommen der og da. Diagnosen var leverkreft. 

Jeg skulle på jobb den dagen, men fikk møte dem utafor "legekontoret". Tussi var glad som alltid, og hele greia var bare helt ufattelig. Tussi er bare 8 år, og vi var enige om at det var altfor tidlig å ta ett siste farvel!

Jeg dro på jobb, og Tussi med familie dro til fjells. De ville ihvertfall ha en siste fjelltur sammen. 

De hadde en fin tur den dagen, selv om det aner meg hvor vondt det var på samme tid. Det er jo bare umulig å ta avskjed med en slik livsglad hund. De kunne ikke gi opp håpet, så dagen etter dro de til en annen veterinær. Han kunne ikke forstå hva som feilte Tussi, og han innså og erkjente det - og sendte dem videre til Hønefoss Dyrehospital.

Da ble det "fart" på sakene - men de timene da Tussi lå på operasjonsbordet, må ha vært ulidelig lange!

Etter den første timen, begynte de å fatte håp, men turde ikke spørre...

Etter den andre timen, forsto de at veterinærene trodde det var mulig.

Etter den tredje timen var de nesten sikre på at Tussi ville kjempe for å overleve!

Ut av Tussi lille kropp ble det fjerna ut ei blodfylt livmor på 2 kg. Eggstokkene var sammenfiltra med lever og nyrer og det som var. Alt var nærmest sammenvokst,  og det hadde vært som ett puslespill å få alt på plass igjen. Ho ble til slutt sydd sammen, men faren for komplikasjoner var stor...

Under over alle under.

Dagen etter hadde Tussi matlyst. Ho gikk en liten tur, og gjorde det som gjøres skal - både det ene og det andre.

Jeg besøkte henne tirsdag, fire dager etter inngrepet. 

Tussi var seg sjøl lik, 

takket være dyktige veterinærer i Hønefoss❤️ (og en i Ål 😉)

Tassen er også frisk som en fisk, det var bare det at vi mangla papirer på det! Jeg tegna forsikring hos Agria i den tida vi styra med giardia, og jeg opplyste da som sant var, at Tassen hadde mageproblemer. Dermed fikk han selvfølgelig en reservasjon i forsikringen, mot alle slags ev. mage-tarm komplikasjoner....i all framtid. Jeg syns ikke det var helt rettferdig, for giardia er en parasitt som alle kan få, det blir liksom det samme som huggormbitt - så lenge hoggorm finns kan alle bli bitt, og forsikring bør gjelde uansett.. 

I april sendte jeg inn klage på vedtaket, og la ved bl. blodprøveanalysene fra februar som viste en frisk hund. Og jammen fikk jeg svar om at reservasjonen ville vurderes på nytt, om blodprøvene var like fine seks mnd senere.

Blodprøver ble tatt og analysert, Tassen er friskmeldt, og svarene innsendt. Og jeg krysser fingrene for at reservasjonen blir opphevet. 

Det var realt gjort av Agria og gi oss denne muligheten!

Da vi kom heim fra Hønefoss, var Stripa heime. Sulten og kjælen, det henger sammen på den frøkna der. 

Vi tok oss en matbit alle sammen, før jeg kjente på meg at jeg MÅTTE ha en fjell-luft.

Det hadde vært ei ganske hektisk uke. 

Det bar rett til topps på Jordesmyrnatten
😎

- uten mat og drikke, men vi koste oss lell.

Idag har nok gutta lurt fælt på om jeg er sjuk.
Som sitter heime på en slik varm og fin fridag!



Men nå når klokka nærmer seg 16, skal jeg pakke sekken og kjøre til Hemsedal.
Vi skal på tur med Hege og Maxen, og sikkert mange andre.

Hei og hopp!