Jenteturer, altså.

Den siste uka har det gått slag i slag med lange arbeidsdager + at det har skjedd en masse anna...som jeg må komme tilbake til seinere.
Jeg må jo få lagt ut bilder og mimre litt over helga vi hadde med Tove og Barfi aller først!
Det er ikke bare bare, nemlig - å finne ei helg vi begge har fri OG værmeldingen er lovende. Men vi greide det sist helg!
Tove har skrivi om helga i bloggen sin her og HER(!) forlengst, så her kommer en kortversjon fra meg, med mange bilder...

Det begynte med en fjelltur fra Fekjan.
Vi traska oppover vegen like inn til vakre Brynhildstjern

Så fortsatte vi på stien inn mot Storevarden.

Men først skulle Tove finne en cache som jeg fant som førstemann for noen år siden, og som bare hadde hatt ett (tvilsomt?) besøk etter det - 

men enda så mye vi leita, så fant vi den ikke 😕

Og sola, hvor blei den egentlig av??


Storevarden var lett å finne.

og jammen titta sola fram, enda vi hadde gått og prat om å se rein...

Tre flotte hunder, gitt 💗💗💗

Været var litt tvilsomt. Vi var til tider meget godt kledd.

Flotte farger uansett !

Vi tok en litt annen variant på tilbaketuren. 

Vi fant noen flere topper som måtte bestiges.

Og mange fine små varder

Vi nærma oss Brynhildstjern igjen -

så måtte jo ta oss ei vaffelpause før vi endte opp ett sted uten utsikt!

Vi valgte å gå stien til Smylili tilbake. Fint å kunne beundre stølene, tjernet og fjella fra den sida.

De siste km gjennom skogen, gikk i rasende fart.
En skulle nesten tru skogen var forheksa...

Neste dag kom vi oss ganske tidlig avgårde. Det var nødvendig, for først venta en times biltur før vi kunne parkere bilen nede ved Strøen.
Denne dagen skulle vi gå lengre enn gårsdagen...
og jeg skulle vise Tove noen av de fineste stedene jeg veit om.

Åh ja - Tove var med.
Ho ga høglydt uttrykk for sin beundring gang på gang 😁

Høgfossen viste seg i sin fineste skrud denne dagen

og små bølger koste seg på Suluvatn

Myrene var våtere enn noensinne -

og graset var så skingrende grønt!

 og Dreparhølen var verdens fredeligste sted.

....
men cachen, den hadde rota seg bort!

Var det noen som lo???

Nalle og Barfi satte pris på at vi slo ihjel litt tid

og Tassen fant den perfekte "poserings-stein"
GOOOOO'BIT-STEIN 😂

Det var selvfølgelig ingen grunn til å gi seg pga noen skarve cacher.
Vi fortsatte sakte videre nedover den blåmerka stien, der graset er så ualminnelig grønt på en solskinnsdag!

Da vi kom ned til demningen mellom øvre og nedre Grunntjern, stakk Tove en snartur ned til Mølla.
Ho kom triumferende tilbake etter ti minutter.
Da var Mølla besiktiget og helgas første cache signert.

Vi hørte bråk og leven lenge før vi kom fram, og vi kjente lukten av nyslått gras. De bruker ikke ljå på Vassfarplassen heller!

Vi fortsatte sakte oppover Dølavegen, etter at Tove smøg seg fram for å signere Vassfarplasscachen -  det var greit å ta en liten kvil oppi bakkan.

Den er lang og bratt, den kneika der!

Det er nesten en lettelse når man kan svinge av til skogs... for å leite seg fram til slipplassen ved Fjellsetra!

Tove signerte enda en cache, og vi tok oss enda en pust i bakken...

Vi kom over tuftene etter Fjellsetra, det var så åpent og lyst og fint der.



Og like etter var vi på stien til Fjellvatnet igjen...

Da var runden over halvgått, og vi kunne unne oss ei skikkelg kvil på den vakre plassen 

Fjellvatnvatn er så godt, men det var altfor kaldt til at vi orka å ta den dukkerten vi hadde fabla om tidligere på dagen.

Blålokkene sto skjelvende og varma seg inntil husveggen

og vi tok oss en liten svingom.

Neida.
Men vi åt opp vaffelhjertene våre før vi fortsatte på turen!

Slafjell neste!

En kort stopp, for det var litt småkaldt...

Utsikten måtte beundres fra det samme stedet som sist

- før vi la på sprang nedover i skogen mot Slasetra.

Det er kanskje ikke farten som avgjør hvor kaldt det føles med klissvåte surklende fjellsko, men det hjalp ei lita stund.
Det blir som å pisse i buksa for å holde varmen.
Gud så deilig det var å komme ned til bilen og få skifta til tørre sokker!

På hjemturen, mens varmen pitra i mine froskelignende tottiller - satt jeg å funderte på hvor neste tur skulle legges.
Vi var blott enige om at vi ikke ville gå Dølavegen akkurat sånn med en gang igjen.
Tove har hørt masse snakk om Fagerhøy.  Fjellstua har åpna igjen denne sommeren, så vi fant ut at vi kunne slå to fleuer i en smekk.
Vi kunne gå en liten tur i flatt terreng, og vi kunne kjøpe oss middag!

Vi starta vandringen fra Skålsrudstølen. I følge Visit Norway ville det bli en fin runde på bare 14 km.


Vær og føre var ideellt, og alle var i storslag.

Sekken var ganske tung denne dagen også, men den blei adskillig lettere etter ei pause på Dyna!

Baguetter fra Bromma
- og DEN utsikten!!!

En kan ikke anna enn å smile .
Vi var usedvanlig heldige med det aller, aller meste denne mandagen!

Vi tok runden om Steinstølen. Der er det jammen så fint der å...

Helt perfekt vandrerterreng, slik dagen derpå 😅

Pauser tok vi titt og ofte på tilbaketuren.
En vil jo ikke at ei slik helg skal ta slutt.

Sauene koste seg i den frodige fjellskogen. 

Det er så koselig med sauebjøller i fjellet, jeg liker tilogmed møkklukta. Tror det er noen barndomsminner som dukker frem...
Alltid like spennende å balansere på steiner, med stram line!

Det gikk bra.
Alt gikk som det skulle denne helga!

Vi koste oss nesten glugg ihjel.

Vi rakk tilogmed å kjøpe oss middag.
Ikke på Fagerhøy, riktignok - men på Bromma 😋

Tusen takk for fine dager, Tove og Barfi!!!

Og nå er det jaggu helg igjen. Det har visst blitt søndag allerede. 
Jeg har to fridager på rappen, som jeg håper å fylle med noe meningsfullt.
GOD SØNDAG!