Første helg i 2018

Så var den første helga i januar unnagjort. 

Uværet Cora fòr over her og blåste skogen nesten rein for snø, 

og den ene nissen etter den andre, vinka farvel.

Takk for denne gang, nissefanter!

Hverdagen er tilbake, men etter tre arbeidsdager på rappen, var det frihelg.

Og fint vær!

Fredag var det bare noen få kuldegrader da jeg kjørte opp til Langevatn for å prøve meg på skiløypene der oppe. Jeg er forholdsvis godt kjent med løypenettet på den andre sida av dalen, men av en eller anna grunn, liker jeg meg best på sida ‘mi’. Den sida som vender mot Vassfaret. Skiløypene er jeg derimot ikke godt kjent med, så det må jeg gjøre noe med. 

Skisporet.no er jo ett genialt hjelpemiddel når man er på utkikk etter skiløyper. 

Der står det når sporet ble kjørt opp, og løypene er godt merka.

Høres det ikke spennende ut... EVENTYRLØYPA og BLÅFJELL...

Eventyrløypa er en del av ei løype som går gjennom hele Hallingdal. Jeg hadde ingen planer om langtur, jeg hadde ikke tenkt meg til Blåfjell heller - 

- men det var eventyrlig fint å gå der, og ikke en sjel å se.

Vi kunne gått og gått, men kuldegradene kraup nedover, og det beit godt i kjakene oppå åsen. Tassen var ikke kledd for slik kulde, dessuten hadde jeg tenkt å rekke apoteket i Nes for å hente medisinen hans.
Vi fant en avstikker ned til Bjødnalie, og dermed kunne vi bare følge vegen tilbake til utgangspunktet. Det vart en fin liten runde, men jeg skal være bedre forberedt neste gang. Både når det gjelder løypevalg og antrekk.
...det kreves visst litt øvelse å lære seg å kle på hund også!

Nalle har ingen problem med antrekk, altså - hans syns det er bedre, jo kaldere det er ☺️

Lørdag var det rundt 10 kalde nedi dalen, og sola skinte på toppene.

Jeg tok av rv 7, og kjørte opp til Liodden.

De gamle husa oppi Storeli lå og solte seg

Hvis jeg var en nisse, ville jeg bodd i ett av disse husa!

Vi kjørte opp til Krøren og fant ett egna sted å parkere. Det var ikke akkurat trangt om plassen der heller.

Så fulgte vi vegen inn i Kvitevasslie, ei idyllisk lita setergrend.

Jeg studerte løypekartet og bestemte meg for å gå Tilifjellrunden.

Som tenkt så gjort!

Det var ikke den mest trafikkerte skiløypa dette heller,
 men guuuud så vakker vinter-fjellskog!

Det var smale spor mellom høg granskog,

- og ganske spennende og svingete nedover!

Der ligger Rundestølen...Har gått forbi den om sommeren, men jeg kjente meg igjen.

Hundene gikk og gikk, de var kjempeflinke.
....se den fine snøen!

Nå har jeg endelig fått tak i en hanefot med svivel, slik at ikke bånda surrer seg fast i eninga...

Den viste seg virkelig å være gull verdt!

Tassen var godt kledd, men pauser tok vi oss ikke tid til.  
Best å bare gå, når det er så friskt.

Det blir tidlig mørkt også, men jeg tror nesten vi kan merke at det er en time lengre dagslys allerede.

Jeg har overtatt Bjørns gamle ski,  han har rensa dem og hatt på glider - så de får duge denne sesongen.

Kunne nok tenke meg fjellski, eller felleski som har blitt så populært - men disse gutta mine liker best å gå i oppkjørte spor - så da er det liksom ikke så viktig med utstyret. 

Vi rusler jamnt og trutt i vårt tempo, og det behøver ikke å gå så fort. .

Jeg skal hilse og si vi koser oss på skitur likevel!

Men jeg fraus så innmari da vi kjørte heimover... Bilen blir jo ikke varm heller, for det er nesten bare nedoverbakke til vi er heime - heldigvis  tar kjøreturen bare en drøy halvtime.

Tassen var varm og god inni lapphundgenseren sin, og etter en time i badekaret - hadde jeg fått varmen, jeg også.

Det er visst mange som sliter med influensa nå. Jeg er frisk og rask.
 Bank i bordet.

Men, jeg har bekymra meg litt for Kykle de siste dagene. 
Han er liksom ikke helt som han skal, denna hanen min.

Han er kjempesøt og grei, men han er ikke mye til hane, stakkars.

Kammen er snuppelig, og stjerten er puslete, han er liten og nesten usynlig blant hønene. De bryr seg ikke om han, men de plager ham ikke heller.

Han har sitti og stura litt nå. Han møter meg ikke i døra engang, han som alltid har vært førstemann for å se hva godt jeg har med. 

At han ikke galer, skal vel både han og jeg være glad for - men nå savner jeg det...

I kveld tok jeg ham på fanget, og ga ham lunka vann med olivenolje. Han drakk og drakk. Det er lett å mistenke problemer med kråsen/ fordøyelsen - og da kan det hjelpe. Han var ikke interessert i massasje, men han kjentes egentlig ikke hard ut heller. 
Så tvi tvi - det blir spennende å se om han er bedre i morgen!

Cora var som sagt ikke plagsom her idag, men det blåste godt oppå fjellet, det hørtes.

Vi gikk en liten runde nede i Bergheim-kroken, og for å gjøre den litt interessant,  trente vi ‘innkalling’. Har vært altfor sløv på det i det siste, enda jeg har merka at Tassen har tatt seg større og større friheter.

Jeg har kjøpt fløyte.

Innlæringa blir litt som å trene med klikker.

 Blås - belønn, blås - belønn

Til han skjønner sammenhengen. Og det gjorde han fort!

Etter noen vellykka innkallinger, stoppa vi men vi var på topp. 

 Jeg vågde ikke slippe Nalle her, men han fikk en godbit hver gang han hørte fløyta han også.

  Han skal få prøve seg i morgen.

Jeg har mandagsfri som vanlig. 

Ikveld har jeg kost meg med siste rest av jul, imorgen må den bort. Kransekaka fra Europris er oppspist og julelysa har omsider brent ned. Har en lei tendens til å glemme og tenne lys, jeg.... 
Julestjerna har en tendens til å leve til langt over påske, men siden den egentlig er giftig for katter - kan det vel være lurt å fjerne den i samma slengen.

Yoga har jeg enda ikke begynte med, men trur jeg skal begynne snart.
Uff, jeg er visst akkurat like treg som i fjor.
Men - me kosa uss 😁