"Små turer er også store"

Denne tittelen har jeg rett og slett tjuvlånt av Stormberg, fordi jeg syns den var  treffende på en liten Vassfartur.

Stormberg har fått mye omtale i det siste, nå sist i forbindelse med deres støtte og engasjement i WWF. De har fått ros og ris, spesielt har ulvemotstanderne rast, virker det som. Jeg vil ikke begi meg inn på ulve-debatten, men Stormberg står ihvertfall fast ved sitt samarbeid med WWF, fordi de ønsker å jobbe for ett rikt naturmangfold og for dyrevelferd. 

Ære være dem for det!

Onsdag pakka jeg sekken, og dro inn i ødemarken igjen.

Vegen var ikke brøyta lengre enn til Godvatna, men det var jeg forberedt på - 

så jeg nøt skituren nedover mot Strøen.

Ingenting gir vel slikt velbehag som når skia glir stille nedover på kvit, urørt snø...

Tassen tok en liten avstikker nedom kåken til Bjørn, men det var ikke spor etter andre enn oss. Det er som regel folketomt her nede på denne tida, spesielt midt i uka.

Perfekt!

Både Nalle og Tassen visste utmerket godt hvor vi skulle hen.

Vi hadde ikke vært her på en måned(!) og det hadde kommet mye snø siden sist. Det tok litt tid å måke seg inn, enda snøen var lett og fin.

Hytta blei fort varm. Det var ikke så kaldt ute heller, neppe mer enn -10. Det begynte å snø da vi tok en liten skitur til kvelds, og etterpå slo vi oss ned utafor hytta. Det var så innmari godt å være tilbake. 

Jeg måtte utbringe en skål i anledningen.

En skål for Nalle og Tassen og alle jeg kjenner, for stedet jeg er så glad i, for skogens dyr og de vakre snødekte trærne omkring oss, for lys og mørke, for stillheten, for livet,

 for fred og ro. 

For regjeringen som endelig vil avvikle pelsdyrnæringen, 

 for reinsdyra i Nordfjella, for Nesbyens katter,

for mamma som snart har bursdag....

Og for Stormberg som står for det de tror på.

Det skal ikke forundre meg om de kommer til å tjene godt på politikken sin. Jeg kommer ihvertfall til å handle hos dem, hvis jeg får råd til å kjøpe meg noe nytt en vakker dag ;-)

Det er mange tanker og rare funderinger man kan gjøre seg, når man sitter slik for seg sjøl med en liten akevitt-skvett. Da vi gikk inn igjen, satte jeg på nattradioen - og dermed var litt av idyllen brutt.

Men vi sov så godt den natta. 

Det var ikke iskaldt da vi våkna dagen etter heller, men jeg fyra opp og satte på kaffekjelen - og kraup under dyna igjen. Nalle lå og grynta i velbehag, og Tassen lå godt gjemt under ett pledd.

Dagen var grå, tåka lå over oss som ett teppe. Etter det siste snøfallet, var det ikke mulig for bikkjene å ta seg fram i laussnøen, så jeg ble sittende inne og strikke Hyttevotter (de heter faktisk det), mens det spraka i ovnen. Den siste rest av julemarsipan ble spist opp før frokost, den smakte veldig godt til kaffekoppen...

Klokka var midt på dagen, da jeg pakka sammen og begynte å gå oppover.

 Jeg fikk ikke tatt bilde av fossekallen denne gangen heller.

Nå var vegen brøyta, og til alt hell hadde Bjørn kommet på hytta si. Nok en gang måtte jeg be om en liten håndsrekning, for jeg måtte tilstå at jeg nok hadde kjørt meg fast da jeg skulle parkere bilen dagen før...

Han var ikke vond å be.

Og vi kunne drøye heimturen noen timer til,

 nå som vi visste det var hjelp å få.

Jeg hadde måka rundt bilen da jeg "parkerte" dagen før, og traktoren hadde brøyta parkeringsplassen, så det var bare en liten puff som skulle til før jeg kom meg løs. Berlingoen starta på første forsøk.

 Dette var i Blå-timen.

- og ja, jeg hadde lyst til å kjøre nedover igjen...

MEN, det var ei katte som var veldig glad da vi kom heim

 😻

Nå skal jeg jobbe ett par dager, og godt er nå det.

Men om ikke lenge, så tar vi oss vel en liten tur igjen.

Søndag den 21. er det den store Kom deg ut-dagen, forresten!

DNT fyller 150 år og det blir 150 arrangementer over hele landet.

GOD TUR og GOD HELG!