Fornuften råder?

Her er mitt barndomsparadis...

Bestemor og bestefar satte opp det vesle huset og den vesle låven en gang for lenge, lenge siden. Mamma, pappa, søstera mi og jeg flytta fra Geilo og inn i det nybygde, store huset i 1972, det året jeg begynte i 1.klasse - sammen med Kari, Mona, Ingun, Anita, Turid, Rolf, Roger, Jens, Ole Eilev, Vidar og Per Olav. Lærerinna vår het Marit Jorde, men henne kalte vi bare Frøken. Jeg likte meg godt i barneskolen, men av forskjellige grunner ikke fullt så godt i ungdomsskolen.

Jeg flytta på hybel i Gol for å gå på Hallingdal Gymnas i 1980, så det blei bare 8 år med addresse Flå - likevel føler jeg meg som fløværing. Jeg bodde faktisk lengre i Gulsvik etterpå - Gulsvik er ett tettsted i Flå kommune, men det ga meg aldri rett til å kalle meg for «Gøshviking» (Gulsviking;)

Rart det der! 

Den gang syns jeg Flå var ett stusselig sted, det var først i voksen alder jeg fikk øynene opp og så hvor naturskjønt det er i denne vesle bygda, den første i Hallingdal.

Nå har vi bodd i Bergheim i Nes kommune i snart 18 år, men nesning blir jeg aldri.

Det vil jeg ikke bli, heller 😉

Mamma er og blir hemsedøling, sjøl etter nesten 50 år Flå...

Vi skjems slettes ikke av å si at vi er temmelig godt kjent i denna bygda, og på søndag tok vi turen opp til Hangstjedn igjen.

Vi rusla litt i vegen, før vi slo oss ned i gapahuken.

Gutta Boys kunne nok tenkt seg en litt lengre tur på denne fine dagen, men de slo seg til ro med tingenes tilstand.

Nalle liker egentlig godt å ta ansvar for mamma, han.

Etter noen timer i sola, kjørte vi ned til hotellet i Flå, fordi mamma insisterte på å spandere middag på meg. Vi valgte Dagens til 169,- , som besto av svinestek med rødvinsaus, stekte poteter og knasende sprø grønnsaker + salatbuffé + kaffe og dessertbord!

Kjempegodt var det.

Fløværingene har fått det til. Med god hjelp fra Olav Thon. 

Mamma og jeg tok forresten en svipptur oppom Veneli der Ringerike turistforenings Vassfarkoie sto, den som ble sponsa av Thon og bygd i 2007. Det var ett sørgelig syn. Det var Bjørn som satte opp hytta, og jeg kappa nesten all panel både ute og inne - så vi hadde mange timer der dengang. Hytta har hatt bra besøk hele tida etter åpningen, siden den lå så fint til og hadde veg helt fram. Men hva hjalp vel det når brannen ble oppdaga for seint, og det er  godt over ei mil ned til bygda. Brannbilene rakk ikke fram i tide.

Nå var alt borte 😔

Flå har gjennomgått en real makeover de siste åra.

 Jeg føler vel at ikke all utvikling er like bra, men folk trives i bygda, og det er viktig.

Da jeg dro heim søndagskveld, var det konstant møtende trafikk, og før i tida ville det vært nærmest umulig å krysse rv.7 gjennom sentrum. 

Takk og pris for rundkjøringene, tenker jeg da..

Jeg kom meg trygt heim til Bergheim, men dagen etter satte jeg kursen nedover til Flå igjen....



Jeg skulle bare ta en prat med Tone Lise på Notabene, men jammen blei jeg satt i arbeid med en gang...

Neste gang jeg tar turen nedover, skal vi skrive kontrakt. Det vil passe oss utmerket at jeg jobber der i bokhandelen noen søndager i måneden, og litt ellers om det er behov. Koselig arbeid tror jeg det blir, og litt ekstra å rutte med - blir rett og slett befriende deilig!

Jeg hadde tenkt å ta meg en skitur etter praten, siden værmeldinga var meget lovende.

Men dengang ei....

Fullstendig væromslag med mange varmegrader, vind, regn og hagl. 

Slukøret var jeg jo ikke - men jeg dro hjem.

Jeg satte meg ved rokken.

La på noen lokker saueull, og en god dott husky-ull...



Tror det ble omtrent 40-60, siden denne hundeulla viste seg å være ganske kort.

Men garn skal det bli!

Ja, og så gjorde jeg ferdig ett vottepar, med puddelmotiv! Hvor fornuftig var ikke det?!

Mønsteret var ihvertfall moro å strikke, og vottene kommer forhåpentligvis til nytte en vakker dag.



Ellers må jeg tilstå at strikkedilla muligens har dabba litt. Det blir neppe noe av de påbegynte påskevottene, f.eks.

Men fritidsproblemer har jeg ikke.

Tirsdag er ukas første arbeidsdag for meg. Idag fikk jeg ordna opp og bytta vann i flere akvarier..

 Det var ikke den travleste dagen, men det er aldri tid til å kjede seg i en dyrebutikk. 

Lothepus heter Skjeggagamen vår, han fikk servert de lekreste gresshopper og de ekleste larver.

og han var så fornøyd, atte. Gurimalla som han har vokst! Men han er bare barnet enda...

Nå gjenstår det bare å gi mine egne fisker nattmat.

Det er en ny arbeidsdag imorgen, og det er visst på høy tid å komme seg i seng.

Skrekkelig så fort denne tida går. 

Vårjevndøgn og greier - og jeg gleder meg allerede til helga!