Da lundelandslaget ringte påsken inn

Lundelandslaget satte inn forsterkninger for ett par år siden,
da Stripa flytta til Bergheim.
Og takket være Stripa, stiller jeg opp for Nesbyens Katter & omegn så ofte jeg kan. Det var mange fine premier, gitt av private, lag og foreninger i Nes + fra Zoo1 i Gol, tror faktisk det var ett gavekort fra Kremmartunet i Gol også!
En stor takk til alle bidragsytere!


Fredag tok jeg min tørn sammen med Ragnhild Synnøve og Kristin da foreningen hadde utlodning på Kjøpesenteret i Nesbyen.
Loddsalget gikk strålende, det var moro å stå der og snakke med folk. Jeg tror folk begynner å få innse hvor stort "katte-problemet" er i Hallingdal, og forstå at det er mulig - og på høy tid - å gjøre noe med det. Nesbyens katter har laga en liten informasjonsfilm om arbeidet de gjør, og hva de står for.

Da Janne var ferdig på jobb, kom ho og overtok for meg, og jeg dro hjem med god samvittighet. Det er Janne og Kristin er sjølve drivkraften bak foreningen.
Håper de får seg en velfortjent påskeferie nå!
De vet bedre enn noen at det er like før kjøret med hjemløse katter og kattunger begynner...

Lundelandslaget var fulltallig omtrent kl. 17.

Stripa insisterte på å bli med på tur, og vi gikk Bergheimkroken rundt.

Lørdag våkna vi til ett strålende påskevær.
Frokosten ble inntatt i solveggen, mens vi la en slagplan for dagen.

Stripa sa takk for laget og ønska oss god tur, og vi kjørte til Vassfaret uten henne.

Føret blei testa og trugene satt på...

...og sakte men sikkert ankom vi Suluvatn ett par timer seinere.

Baguetter og vafler fra Bromma...det smakte!

Gutta fikk ny energi, og snøballene flaksa i vilden sky



Det er lange bakker oppatt..
Veldig lange.


Noen burde spart litt på kruttet, men samtlige kom opp igjen til slutt.
Vi besøkte Bjørn og hilste på både Tom og Oddvar, før vi kjørte heim til Stripa igjen.
Dagen derpå var været enda bedre

Vi tok frokosten ute for andre gang, og tilslutt greide jeg å bestemme meg for hvor vi skulle gå denne dagen.

Todalen.

Der var det folketomt, passe mye snø, og vi kunne gå til fots - uten truger.
Vi gikk innover Lomtjernvegen i gamle scooterspor.


Ved Lomtjern fant vi ett passsende sted å ta matpause.

Vi beundra utsikten mens vi delte vaflene "broderlig"

Tassen og Doffen er umettelige - på snø

Sola var litt av og på, og skaren holdt hele vegen tilbake også.
Det ble nok en fin tur for raringer som oss.



Da vi kom heim, gikk Doffen rett til sengs i Olabu,
mens gubbene satt ute og preka til sola gikk ned.

Morgenen etter så vi ikke noe til sola.
Og det tok lang tid før vi så noe til Doffen og Petter.

De dukka opp tilslutt, og vi tok en enkel, men lang frokost. Inne.
Stripa og Nalle blei med ut på tur igjen, men etter en liten runde, hadde de fått nok og hoppa av heime.


- så fortsatte Gutta Krutt opp til Utsikten, med Petter og meg på slep.



Ganske fornøyd med å ha nådd målet den godeste Petter'n også 😎


Tassen og Doffen trodde vi skulle fortsette videre oppover, såklart.

men den gang ei

Vi kom oss ned igjen i rekordfart,
hjem til Fjordlands Rømmegrøt 😋

Noen foretrekker snø.
Doffen er en slik en. Ihvertfall etter oppvasken 😉

Han fulgte forskrekka med, da Petter begynte å bære flyttelass ned i pickup'n

De blei litt betutta alle de firbeinte, da de forsto hva som foregikk!
De glodde anklagende på oss, liksom.

Uff, avskjeder er aldri moro, ihvertfall ikke nå som landslagtreningen såvidt hadde begynt igjen.

Best å høre på sjefen, han som er så redd for å kjøre aleine
- tenkte Doffen mismodig



Petter tok førstesnøballkaster'n på armen, og spente ham fast

 - og så var de borte.

Det blei så tomt, atte. Og fryktelig stille.



Tassen sov og sov.
Han sov også da jeg fikk melding fra gutta som kom heim til Mammsen nesten fire timer seinere. Turen hadde gått fint, og Doffen var klar for ny tur, nesten nårsomhelst.
Tusen takk for nå!

Dermed var både sommertid og påske 2018 sparka igang.