Tre dager til endes

Det var - 22 da vekkerklokka ringte lørdagsmorgen.

 Nalle nekta plent å bli med på biltur, han ville ligge ute. Vi sprang rundt og rundt stabburet før han endelig ga seg, og loffa mot inngangsdøra. 2500 skritt tok det å vinne over Nalle denne gangen, ifølge fitbit.... 

Da jeg var klar for å kjøre til Gol på jobb, hadde det blitt noen grader varmere - det kan jeg trygt si...

  Heldigvis starta bilen. Takket være nytt batteri.

Da butikken stengte kl 16, var det sol og ett aldeles nydelig vær der ute. 

Påskestemning!

Det var torsdagsmorgen jeg ble vekket av HANEGAL!

Jeg trodde knapt mine egne ører, før jeg forsto at det var Kykle som prøvde å gale.. jeg som nesten hadde forventa at denne raringen skulle legge sitt første egg når som helst!

Å herregud, han fikk mange beundrende blikk fra oss damer den morgenen, sjøl om verken stemmeprakt eller fjørprakt kan sies å være optimal for en vikinghane

(Det med beundrende blikk er ikke helt sant)

Samme formiddag fikk Ludde besøk av Ludmilla.

Den unge damen hadde reist lenger enn langt for en hyggestund i halmen....

Det var ikke kjærlighet ved første blikk, men sannsynligheten er stor for en ny date neste uke 😉

Fredag fikk Stripa servert kattegress til frokosten. 

Jeg er kjempeimponert over frøenes spireevne, men katta har ikke smakt på de lysegrønne stråa, enda så delikat det ser ut!

Det er lenge før grasset spirer inntil låveveggen, så jeg tenkte jo at denne bursdagsgava ville slått skikkelig an.

Det kan jo hende ho nyter synet, og minnes den deilige duften av vår.

Da Nalle, Tassen og jeg kjørte ned til Strøen den dagen, greide ikke værgudene helt å bestemme seg for hva de ville by på.

Det var solskinn og snøstorm om hverandre, og slik ble det igrunn hele dagen.

Men Bjørn var klar for å bli med på skitur, så da ble det skitur.

 

Første stopp Suluvatn.

Nyyyydelig blå himmel. 

 

Nalle elsker å ligge i snøen, men for oss andre blir det litt verre å finne en rasteplass når det er så mye snø.

Det hadde kommet minst 10 cm siden sist, men vi fortsatte nedover Suluvatn i gamle skispor.

Åpent vatn ved Dreparhølen.

Vakkert - men for kaldt til å frembringe skikkelig vårstemning.

Spor etter mår, mink, rev, hare og ekorn overalt.

Overraskende lite spor etter elg og rådyr.

Men gamle scooter og skispor...

Bjørn dro lua godt nedover øra da vi gikk opp igjen.

Vi ble nesten jaga til skogs av virvelvinder!
Ikke så lett å se på bildet...


Inni skogen var det lunt og stille, men vi måtte gå på for å få igjen varmen.

Fristet ikke med en dukkert, sjøl om snøen ser ut ett delikat marsipanlokk!


Vi begynte å se oss omkring etter en rasteplass. Vi gikk forbi Søsterhjemmet,


men da vi kom til Trytetjernvelta måtte vi ta oss en matbit.


Det er lange bakker opp til Strøen, men det hadde gått ett stort følge med pulk nedover - så det var gode spor å gå i.



Det har vært litt av en vinter i år.

Nærmere -30 om natta ved Strøen den siste uka!

Mange trær har bært tunge bører, og hjortedyr har hatt det tøft.

Våren lar vente på seg.



Vi endte på verandaen hass Bjørn...

Der satt vi og så på ivrige småfugler, mens vi tømte både termos og matpakke

- og vi var enige om at vi hadde hatt en fin fredag.

GOD SØNDAG!