Drømmehelg del 3

Tenk at det går an å være så heldig!
Det var minst like fint vær på søndag, og fargene hadde bare blitt finere for hver dag. Og at vi skulle ha ferie akkurat denne helga, og at det klaffa med helgefri for Tove også, ja det var nesten uvirkelig.

Vi måtte ut på tur igjen, det var klart.
Nalle gikk og la seg under bordet, da han forsto at vi var reiseklare, han ville ikke være med. Det var ikke så rart, etter den lange turen dagen før. Han var i fin form, men han hadde bare ikke lyst, og gamle hunder får gjøre mest som de vil.
Vi smurte niste og pakka sekkene, fylte opp termosene og la i vei.
Målet for dagen var Vardefjell.

Bilen blei parkert ved Buvassli. Derfra fulgte vi vegen ett stykke, det kjentes fryktelig tungt og bratt å starte slik... men etter en km eller to, kom vi på stien.
Stien endte på veg igjen, innen vi kom fram til Valdresli.


Men fra Valdresli er det strake stien opp til fjells 😎


Tassen tok en prat med fabeldyret om veg og føre


og etter ei laaaang kvil, fortsatte vi innover fjellet.

Heldigvis er det ikke så mange bratte stigninger opp mot toppen, for vi kjente at vi hadde gått noen km dagen før

Korterma gensere og tynne ulltrøyer i slutten av september, er ikke hverdagskost, og vi hadde ikke trodd det var mulig for ei uke siden.
Men det var virkelig varmt og godt denne dagen,
 og tilnærma vindstille 1182 moh!

Vi beundra selvfølgelig utsikten, slikt blir en visst aldri lei...

Hemsedalsfjell i det fjerne

Barfi og Tassen hadde sett mer enn nok.
De tok seg likesågodt en blund etter maten.


Utsikt rett ned på Strøen, og med litt godvilje kunne vi se Surtind også


Høstens farger


Vi blei enige om å gå en runde denne dagen også, så ferden fortsatte langs eggen på Vardefjell


Vil du vera med så heng på!




Der framme er Høgelihovda, hvor vi kom fra


- og der borti, ligger Valdres


Det er mangt å se og undres over!


Og så de flotte fargene, da 😍


Nesten litt vemodig å gå ned fra fjellet,
 når en vet at turen, og helga, nærmer seg slutten


Men vi gjorde det beste ut av dagen, og tok oss enda ei lang pause.


Tove i kjent og kjær stil


Til sist var vi tilbake til Buvasstølan. Det er ei fin gammal setergrend.


Her er det fint å gå både sommer og vinter



Avskjedstunden var nært forestående.

Trist å tenke på at vi antagelig ikke rekker flere turer sammen før snøen kommer, men jeg er veldig takknemlig for de turene vi har hatt.
Det vart faktisk godt og vel 4 mil på oss denne helga!

Vangen

Jeg dro heim fra Orrebu da kvelden kom, jeg også.
Bjørn hadde stelt vel med både Stripa, kaninene og høns, han - men det var nå godt å komme heim til dem likevel, da.

Tuppen, Lillemor og Tulla hadde neppe savna meg særlig mye.
De har det så fint sammen, de tre.

Hønemor passer fremdeles godt på sine "søte, små".

Nå har de flytta sammen med de store hønene, og det går bare bra.
Det kan tilogmed se ut som om hanekyllingen har finni den rette mor si!

Flere av hønene har begynt å myte, dvs miste fjær, men de verper fremdeles.
Eggstativet jeg fikk fra Gry, kan jeg vise fram med stolthet!


Mandagen var grå.
Sola var godt gjemt, ihvertfall

Jeg hadde fremdeles noen fridager igjen, før jeg skulle begynne på jobb.

Det er egentlig fint omkring Orrebu uansett vær!

Men jeg brukte størstedelen av tida innadørs.
Det var Bjørn som dreiv på ute...

Det hadde blitt så lyst og fint inne, da taket blei kvitmalt,
 men det balla selvfølgelig på seg...



Nå er tre av veggene også malt, grunning + to malestrøk,
og jeg tror jeg kan si meg fornøyd med dette.

Gleder meg litt til å "pynte" og gjøre det helt ferdig!


Tilbake til dette med DRØMMEHELG...

En gledelig nyhet ble offentliggjort på søndag




Jeg har ett lite håp om at en av disse guttevalpene kan bli min.
Men ingenting er avgjort enda, og det kan være mange foran meg på valpelista.
Men det er jo lov å drømme 💓

GOD HELG !