Mai, du skjønne

Den 25. mai skulle vi feira Nalles 14 års dag.

Slik gikk det altså ikke, og istedet ble det en litt trist og litt rar dag.

Det gleder meg veldig at søster Tuuli fremdeles lever i beste velgående,
 det samme vet jeg at minst en av brødrene gjør. 
Den finske lapphunden er vel den vakreste hunden i hele verden.
I tillegg er den en av verdens aller sunneste og friskeste hunderaser, og den kommer alltid til å ligge mitt hjerte nær. Kanskje jeg tilogmed må få en lapphund igjen en vakker dag, for det føles helt uvirkelig å leve uten.

I dag kjørte jeg opp til Trøgaset før jeg skulle på jobb.

Vi rusla litt omkring, før vi satte oss ned med nista.

Ja, her skulle han så absolutt ha vært, den godeste Nallefar.
Dette var en tur helt i hans ånd.



Jeg tror det var nærmere 20 varme i bygda, her oppe var det deilig og svalt-
bare en kjapp biltur unna, ca 15-20 min

Utedassen var særs frisk og luftig,
men utsikt og beliggenhet var tilnærmet perfekt.



Vi kom oss heim i rimelig tid, slik at jeg fikk gjort meg klar til arbeidsdagen. Det var den femte på rappen, og det føltes som en evighet siden forrige mandag.
Den dagen Gry og jentene kom...

😊

Det var så godt å se dem igjen. Og litt rart...
Milli sprang rett forbi meg og inn døra, det har ho aldri gjort før -
 men nå buste ho fram, antagelig for å se etter Nalle. Han sto jo ikke ved porten og venta slik som han pleide.
Uffameg, men ho tok det med fatning, og kom tilbake til meg og hilste.

Tølle trodde han hadde sjans på enkefrua, men der tok han feil.

Så prøvde han å gjøre sine hoser grønne hos Tjorven, og ho var for snill til å avvise frieren like tvert som Millimor...



Tølle vart skikkelig forelska for aller første gang i sitt unge liv.


Dagen derpå tok vi en tur opp mot Tunhovd, og lykken var stor da de fant snø i vegen.


Vi tenkte å følge vegen innover til Tunsennvatnet, men Gry hadde hatt en stopp på Bromma...og hadde sekken full av godsaker

Brommabaguetten slo til igjen!

Tølle skjønte fort hva det var snakk om...

...men han har mye å lære...


Snøbad, og bad i isvann er noe som nok bør læres først som sist, og han vil ha drag på lapphnd-damer!


Vi kom ikke så langt før vi måtte snu. Det viste seg nemlig ganske fort at det ble umulig for oss tobeinte å ta seg fram til fots...

Vi fant oss bare en ny veg - og en ny plass i solen!

Alle koste seg og slappa av.

Tjorven

og Milli...

Milli og Tølle, Tjorven og Tassen

Gry tok seg elegant fram over snøen, til tider.
Før vi kjørte heim, stakk vi innom Solbu og hilste på Hilde, Pia og Birk.
Det var så koselig å se dem igjen, og vi delte gladelig vaflene med våre firbeinte venner. Det satte spesielt Birk stor pris på  😋


Det er helt utrolig, men Millis lille hode kan fremdeles stikke ut gjennom rekkverket på verandaen!


Nalle fikk bare snuta si ut der 😍

Det blei tidlig kveld, den kvelden å!
Jeg skjønner nesten ikke hvordan vi kan ha blitt slik allerede, og enda verre -  hvor det skal ende 😅

Jeg var tidlig på'n, og bød Gry på nylaga ramsløkpesto morgenen etter. Men det var ho som serverte rista loffeskive men "kvitløksmør" og søte, små tomater - og danderte det hele på en kunstferdig måte med pestoen.
Den reineste søndagsfrokosten!
 -men det var bare onsdag og de skulle reise videre


Skulle ønske dere kunne bo i Olabu for bestandig!


Himmelen var like blå, da jeg parkerte bilen oppe ved Dypilen ett par timer seinere...

Først fulgte vi grusvegen innover, men det lå mer og mer snø jo lengre vi kom...


Da vi etterhvert skjønte at Blåfjell faktisk lå innenfor rekkevidde -
peisa vi på.


Blåfjell 💗



Vi skreiv oss selvfølgelig  inn i gjesteboka.
Det er ikke sikkert vi får anledning til å gå på snøen til fots den 20.mai flere ganger!

Det var ikke ett ubehagelig vindpust engang, på rette sida av varden


og snøen lå der, så kvit og fin!

Hadde Tølle vært litt eldre, så hadde vi fortsatt på turen, 



men vi snudde isteden, og tok den andre "stien" tilbake.

Det var helt nydelig å kunne gå slik overalt!

Det var litt spennende ned den bratteste fjellsida, men det gikk bra.



Tassen kunne liksom ikke få nok!
Jeg kalte i mitt stille sin bildet for "kjærleik"



Det hadde vært folk her to dager tidligere, på sjølveste 17. mai, men ting snur fort om våren



Dagen etter tror jeg dette fantastiske området var utilgjengelig...


MASSE snø!
Lurer på hvor lenge denne snøfonna blir liggende?



Det hadde vært en utrolig fin tur. Takk for den.


Vel hjemme kunne vi slappe av i varmen igjen, og lade opp til nye arbeidsdager.
Nå er de fem fullført, og jeg har morgendagen fri.

Jeg tror vi skal ut på tur 😅