Jeg satt og mimra i bloggen idag, i anledning fridag og 17.mai
- og det dukka opp så mange gode minner!
- og det dukka opp så mange gode minner!
Jeg visste ikke helt hvordan vi skulle få denne dagen til å gå, nå som ingenting er som før. Jeg var innom Bygdeheimen her om dagen, og leverte finklær til mamma slik at ho kunne pynte seg litt for anledningen. De hadde sikkert en fin feiring av nasjonaldagen der, sjøl om den nok ble veldig anderledes enn ho hadde sett for seg for bare noen få måneder siden.
Og vi skulle feire dagen helt uten Nalle. For første gang på 13 år.
Så noe måtte vi finne på!
Vi kom ikke lengre enn til Godvatna, før vi måtte ta beina fatt, men det var vi godt forberedt på.
Vi møtte ganske fort flere hinder i vegen
Det sto ett fint, lite juletre i ett høl nesten midt i vegen.
Det hadde visst vært en julebukk her - eller en hedøling?
Nå ja, akkurat det er vel nesten hipp som happ
😊
Det var den kaldeste 17.mai jeg har opplevd. Vi såg lite til sola, det var knapt 4 c og en sur vind. Tassen, stakkar - har aldri vært så tynnpelsa som nå, så av praktiske grunner måtte han ha på seg lapphund-genseren sin.
Vi hadde ull innerst og ytterst, vi også, og Tassen klagde ikke på antrekket.
Da vi kom ned til demningen, ville jeg ta noen bilder som seg hør og bør, men de var ikke like fotogene, da jeg hengte på dem 17.mai sløyfe.
De er da to fine og gode gutter uansett, syns jeg, da 💓💓
De er da to fine og gode gutter uansett, syns jeg, da 💓💓
Tølle, 8 mnd
Det begynner å ligne på vår her også, sakte men sikkert.
Det tok sin tid før Tølle lærte å ta seg snøbad på lapphundvis 💓 men han rakk det!
Vi gikk omtrent fire km nedover grusvegen fra Godvatna, og det var minst like langt opp igjen. Da vi kom tilbake til bilen, frista det mest å komme seg heim i varmen, og lage seg ett bedre måltid - så slik vart det.
Og snipp snapp snute, så var denne dagen ute.
Ps. noen idioter har ordna i heimen til 17.mai.
Hvordan kan noen få seg til å gjøre slik! Her sto det bilbatteri, lenestol og en dass!!! Pluss mange svarte søplesekker, der innholdet var dratt utover.
FY SKAMME SEG, håper noen finner ut hvem synderen er 😡
Tølle var så glad for å se henne igjen!
Da vi satte oss ned i anledning dagens første pause, krabba han oppi fanget hennes.
Barfi syns nok kanskje at den valpen kunne holde seg unna, men ho tok det med fatning.
Tove tok bilde av "lundehunder og kjerring på sten"
Denne dagen fikk Tove og Barfi gå fremst, stort sett hele tida. Ihvertfall når jeg ikke glemte meg bort.
Meningen var at Tove skulle finne fram på egenhånd, og finne cachene vi la ut i fjor.
Jeg gikk bakerst og hengte opp nye merkebånd, der vi følte det trengtes.
Vi kom oss greit over hogstfeltet og fram til Lomtjern 👍
Tove signerte den ene cachen etter den andre, mens Barfi venta tålmodig.
Ved Svartlitjern lå det litt snø, og det satte "lapphundene" stor pris på.
Det var trangt om plassen på denne steinen 😅
Så vart det ei ny pause, før vi fortsatte videre.
Den siste stubben fram mot Fellebekkvegen, var nå fri for snø og lett å finne.
Etter 15 min var det på tide med ei pause igjen, for vi skulle jo bruke dagen...
Da var det flere som begynte å bli litt slitne.
Vesle Tølle var den som sov aller best denne gangen, men Barfi satte også pris på en liten skjønnhetssøvn.
En times tid seinere, var vi tilbake ved Svartlitjern.
Da var det varmt og godt, men vi tok sjansen på å gå litt lengre.
Ved Lomtjern var det lunt og fint,
så der satte vi oss ned igjen, og tok den siste matbiten
Da forsvant sola nesten med det samme!
Vi fant vegen tilbake skammelig lett denne gangen.
Nå skal den være så godt merka, at alle kan finne den!
Lundisene spratt oppå steinen da vi kom tilbake til Sørbøltjern,
- og sola viste seg fra sin beste side ei liten stund.
Både Tølle og Tassen ville kose med Tove, snille, tålmodige Tove.
Barfi tok det helt med ro. Lapphunder er kloke hunder, og ho skjønte jo at de ikke skulle bli med henne heim, og nå var det ikke langt igjen.
Ganske utrolig igrunn, at vi klarer å bruke en hel dag på denne turen!
Men vi er enige om at det er like fint å gå begge veier, og at vi har tid til å stoppe opp og kose oss helt forskrekkelig.
😊
Turen tar ca 8 timer i vårt tempo 😂
Slå den!
Tove har skrivi om turen vår i Evjuvegen i bloggen sin
Det er godt å komme heimatt etter en dag ute, uansett kort eller lang tur!
Vi har ikke hatt så mye ro i ræva etter at Nalle ble borte, jeg har vel egentlig ikke vært heime en eneste fridag.
Å gå tur gjør godt for kropp og sjel, det kan jeg bare underskrive på.
Jeg har hatt mye å lære, men akkurat russekort-mottoet kan jeg også stå for den dag i dag, gitt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar