Stripa skjønner seg ikke på jul.
Ho holder seg innadørs der det er varmt og godt, og mat å få.
Det er ikke hver dag det ligger en rød duk på kjøkkenbordet, men hva så?
Etter ett bedre måltid bestående av Whiskas m. saus, finner ho som vanlig plassen sin på øverste hylle. Der er det oversiktelig, trygt og varmt - ett egnet sted å sove for prinsessen
Jeg bryr meg egentlig ikke stort om jul, jeg heller, men det gjorde seg med ett par fridager. Juletre har vi ikke hatt på mange år. Det har dukka opp noen nisser, men egentlig ser jeg flest spøkelser i jula.
Men jeg ville at mamma skulle hygge seg noen timer, så Bjørn henta henne tidlig på julaften. Middagen var ikke klar før 16, men vi koste oss mens vi venta, og så på Pippi Langstrømpe.
Så ble det omsider ribbe, julepølse, medisterkake og surkål - som vanlig
- og de firbeinte var like forventningsfulle som vanlig
Mamma spiste godt, men ho sparte litt til gullguttene.
Her er to av dem, den tredje gullgutten forsvant når jeg vifta med nisselua.
Men sølvguttene sang like klokkeklart og reint som alltid.
Utpå kveld skulle gavene deles ut.
Gutta fikk hvert sitt tyggebein, og det falt i smak
Da klokka nærma seg 19.30, ville mamma helst ta kvelden på sofaen.
Jeg greide med nød og neppe å overtale henne til å bli med tilbake til Bygdaheimen,
og snipp snapp snute - så var julekvelden ute.
1. juledag er en merkelig dag, tilogmed Kiwi er stengt den dagen.
Jeg sov meg gjennom dagen, kun avbrutt av restematspising og ett par lufteturer.
Idag, 2. dag - var det "normal" arbeidsdag for meg igjen.
Så var denne jula over nesten før den hadde begynt.
Julestemningen var større i dagene før den 24., den er som oftest det syns jeg.
Da julesnøen dalte, steg stemningen og lykkefølelsen noen hakk.
Sola skinte nesten på oss i Bergheim på årets mørkeste dag.
Da gjorde det ikke noe om det var litt kaldt.
Tassen og Stripa holdt seg hjemme disse dagene.
Vi greide å karre oss opp til Utsikten flere ganger før jul også 😊
Både Ausehand og Skranteleggen begynte å fable om å få seg ei nissedame til jul.
Men Skranteleggen er like unnselig som før, så jeg tror ikke han tør...
Dessuten er ikke Findus helt til å stole på enda. Han er ganske rampete, og han fyllte tross alt bare 11 mnd på julaften...
Musa derimot, ho veit visst å innrette seg i denne søte juletid.
😇
Ha ei fortsatt god jul!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar