Slafjellrunden

Jeg har ikke gjort anna enn å mimre de siste dagene...

...om påskas første skitur, som begynte like ved Godvatnet.

Det var palmelørdag og sola skinte fra skyfri himmel. 

Det er nesten bare nedoverbakker de første km, og Tølle og Findus sprang fort ifra trølla ved Huldrevatn.

Løypa flater ut nede ned Hellsæren -

før det blir noen km med slake bakker opp mot snaufjellet.

Legg for Guds skyld merke til hvor fint de to går på rette sida 😅

Det var ganske folksomt i hovedløypa, så vi tok avstikkeren mot Slafjell.

Vi gikk denne turen for fem år siden, og jeg har tenkt på den mange ganger siden.

Det er så flott innover i disse fredelige fjellområdene

Tassen loffa rett bak meg, og bak der igjen ett sted, loffa Bjørn 😅

Jeg hadde god glid og god hjelp av trekkhundene

Vi gikk ut av løypa og tok oss ei lita pause etter 6-7 km.

Da kom det endel folk og hunder forbi, men bortsett fra dem - så vi knapt en levende sjel på resten av turen.

Toppene innover her ligger på rundt 1000 moh

Slafjell er 1091 moh, og jeg måtte selvfølgelig til topps!

Bjørn ville ikke bli med på slike sprell, men jeg fikk stilt opp kamera og tatt ett bilde likevel 😅

Findus syns også det var stas å komme opp på Slafjell, det er jeg sikker på.

En stor og fin varde på Slafjell.

På bildet ses såvidt Dyttholsfjellet på andre sida av Vassfardalen

Tenk at det skulle gå fem år siden forrige skitur hit...

Bjørn bestemte seg for at vi skulle ta pause på toppen ved siden av -

- slik at vi kunne sitte og beundre Slafjell 😍

- og jeg fikk tatt enda noen selfier av oss 😂

Etter mat og en kopp varm kakao, var det på tide å komme seg avgårde igjen.

Løypa svinger seg elegant over Krokvatnet, Skjennungvatnet og Flåtåvatnet

 og lundegutta og jeg gled stadig ifra Bjørn. 

Her sto Findus så fint og speida.

Han lurte stadig på hvor det blei av ham. 

(Surtind lengst i bakgrunnen)

de følte ett visst ansvar for å holde flokken samla - innimellom😅

Da vi begynte på nedoverbakkene mot Rennsjøen, gled vi fra ham igjen...

Men da vi hadde kommet helt ned til Hellsæren,  og motbakkene begynte igjen - 

da tok vi av oss skia og tråkka oppover på slitne bein.

Plutselig var vi ved Huldrevatn igjen, og fikk vi opp farten.

Noen lærer aldri å ta med ei vannflaske 😉

Turen vart omtrent 2.2 mil, og jeg skulle mer enn gjerne tatt den oppatt i morgen.