Denne søndagen gikk ikke som først planlagt, men det gjorde ikke den forrige heller 😅
Vel, aldri så gæli at det ikke er godt for noe -
vi fikk jo møte Toivo og Elin igjen, på en vakker sydhavs-strand, 552 moh - i Vassfaret!
Melodden i Aurdalsfjorden viste seg fra sin aller beste side denne søndagen
og flere og flere badegjester visste å benytte seg av anledningen.
Så vi pakka sammen sakene våre ganske fort...
kjørte litt lengre innover og parkerte, gikk over brua
Halvveis over brua - og brått var vi på halling-sida.
 |
| foto Elin Jerdal :) |
Ved Greineløken herska fred og ro
Den andre brua vi gikk over, var enda smalere - men Toivo var allerede enda tøffere
Så rusla vi lykkelig bortover Bertestien :)
Men akk o've - hvor lenge var vi i Paradis?
Dette var ikke noe moro å vise sørlendingene 😓
Den fine skogen var ett sørgelig syn.
Stien var rydda, men hvem har lyst til å gå tur her nå...?
Findus gjorde det beste ut av situasjonen, og fant seg en veldig fin pinne.
Toivo fikk ikke smake, men han var like blid 💓
Det er ikke lange stubben å gå, og nå var det jo heller ingenting å se på
- og brått var vi framme ved gullbekken.
Det kan dokumenteres at alle kom seg trygt over.
Så var vi framme i Hallingvika - eller Hallingvikji, som vi sier på halling 😊
Vi bestemte oss raskt for å slå oss ned bortpå Fantekjerringberget
Det var dumt vi ikke tok med hengekøyene. Elin følte seg virkelig hjemme her,
og jeg tok bilde av "fantekjerringi" akkurat i rett øyeblikk 😂
Det var ho som var raskest uti vannet også, men jeg som lå der og duppa lengst.
Findus og Toivo lot seg uansett ikke lure uti 😅
Flekkeflua var skikkelig plagsom. Men på tross av advarsler, merka vi heldigvis ikke stort til mygg og knott denne dagen, enda det var ordentlig varmt og godt når sola skinte.
Typisk norsk sommer.
Hundene slo seg til ro da vi var ferdige med å spise.
Fred og ro og harmoni herska på Fantekjerringberget.
 |
| foto lånt fra boka "Berte Skrukkefyllhaugen" av Edvard Elsrud |
 |
| siste rest av stua til Berte |
Berte kjente til både kulde og sult, fattigdom og nedverdigelse.
Men jeg håper og tror ho hadde det ganske godt her i Hallingvika.
Da ho og Fanten budde her, var ungene voksne og velberga. Her hadde ho ei ku og ett par geiter.
Berte flytta nok ikke herifra før ho måtte.
Ho var 67 år da ho kom til Flå i 1921, og ho vendte aldri tilbake til Vassfaret.
Ho døde på gamleheimen i Flå i 1950.
Det er liksom ikke sååå lenge siden!
 |
| foto lånt fra boka "Berte Skrukkefyllhaugen" av Edvard Elsrud |
Berte livnærte seg bla av å lage fiskegarn, og den dag i dag henger garna hennes "klare til bruk" rundt omkring på forskjellige gårder.
Stua ble visstnok brent ned av en uforsiktig kaffekoker, og stallen er snart en saga blott, den også.
Det er igrunn ett under at den fremdeles holder seg noenlunde oppreist!
Jeg lurer forresten på hvor stalldøra har tatt vegen..?
Kanskje den befinner seg på en eller anna gård også.
Elin stakk oppover bekken med kameraet hengende parat, og gutta fulgte øyeblikkelig etter henne.
Blåbærlyngen var særdeles frodig og fin, og akkurat her i Hallingvika hadde skogen fått stå i fred.
Så hoppa vi over bekken, og tok fatt på tilbakevegen. Det gikk radig gjennom den stusselige "skogen"
Ett sted er det ei merkelig slags steinrøys, som jeg ikke har skjønt meg på. Det gjorde ikke Elin heller, men vi var enige om at den mest sannsynlig er menneskeskapt. Vi er like nysgjerrige, vi to -
og det ble mange spekulasjoner, men ingen konklusjon.
Er det noen der ute som kan gi oss en forklaring, mon tro?
Neste stopp: Skrukkefylla
 |
| foto; Elin Jerdal |
Vi gadd ikke verken fyre opp bål eller hoppe til vanns, for det begynte å buldre og brake omkring oss.
Men vi blei sittende og nyte de varme solstrålene så lenge vi kunne,
det er jo så fint å sitte slik i vannkanten.
Det kom noen regndråper mens vi rusla rundt i tunet på Skrukkefyllhaugen.
Det hadde nok vært flere folk innom der i helga, men markblomstene sto fremdeles og venta på ljåen.
Eller kanskje ikke 😉
Tusen takk for en kjempekoselig dag, Toivo og Elin - dere er vel to fine!
Gleder meg til vi ses igjen 💚
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar