Kvervilljuvet

Det blei mange fine turer i løpet av juni.

Turen langs Hølera i Valdres var kanskje en av de fineste.

Første stopp var ved den historiske bensinstasjonen ved Buvatn i Nesbyen. Det er en tro kopi av en hvilken som helst Essostasjon fra 50-tallet, og har blitt en liten turistattraksjon der inne i Austmarka.

Det hadde småregna hele dagen, men da det så ut til å skulle letne litt, bestemte vi oss for å ta turen opp i Mikkjel Fønhus sitt Kvervilljuv. Jeg tenkte det ville være ekstra magisk og flott i slikt vær.

Tåka letna da vi begynte å gå oppover Fønhusstien.

Stien ble smal i den frodige blåbærlyngen, og det tok ikke lang tid før vi var klissvåte på beina.

Det er jevn stigning opp gjennom eventyrskogen

Fuglekvitteret overdøves tidvis av fossedur

Det er ganske trolsk til tider også!

Den gamle tømmerveien fra Hølerasetertraktene gikk her

På vanskelige steder var vegen mura opp, men det må ha vært ett slit å ta seg fram for mann og hest lell.

Himmelen vart blåere og blåere 

- og plutselig sto vi der ved juvet!

Gudbevaremegvel - så flott ett syn!

Bjørn følte ikke behov for å glane ned i stupet.

Han fant seg heller en god stein å sitte på, der han kunne kose seg med nista 😅 

Men så var det detta maset mitt om ett gruppebilde, da - så han måtte fint vente med etinga

Jeg fikk ikke helt ro i kroppen. Nå som jeg endelig var her, måtte juvet beundres. 

Kvervilljuvet innfridde alle mine forventninger!

Det vart nesten for fint vær!

 Sola skinte og det glitra i regndråpene som klamra seg fast i lyng og trær. 

Jeg må tilbake hit, en høstdag, kanskje. Helst burde en vel overnatte, for å virkelig oppleve villmarkstemningen.

Da vi tilslutt greide å rive oss laus og begynte på tilbaketuren, gikk vi ikke langt før vi tok avstikkeren ned mot Trøllstugu.

Tassen gikk fremst -

og gærningene bak 😂

Vi kom oss greit ned, men 

- å komme seg inn i hula skulle vise seg å bli verre...

 

Jeg fikk tak i nylonsnora som hang oppi fjellsida, men steinene var glatte og "tauet" var veldig tynt...

 ikke visste jeg hvor langt jeg ev måtte klatre heller. 

Det hadde kanskje vært lurere å gått uti elva, 

men det smarteste var antagelig å vente til Tove blir med meg en vakker dag 😉

Bjørn var veldig fornøyd da jeg litt slukøra vendte blikket oppover mot stien igjen.

Neste gang skal jeg være bedre forberedt 😊

Det er mange rare trøll-spor denne skogen. Bare en tar seg tid og ser seg omkring...

Jeg lurer virkelig på hvordan Trøllet i stugu ser ut.

SVAET

En gang gled en tømmerfløter på en stokk og reiste hele dalsida ned. Det fortelles at hodet hans ble funnet igjen nede ved brua, og ei kvinne gikk på sine bein til Bagn kirkegård med hodet i ei korg

Det står så skrevet på ei info-tavle like ved...

Sist jeg var her sammen med Camilla i 2019(!), kom vi ikke lengre enn til denna bekken. Den var litt ekkel å krysse nå også, fordi steinene var så glatte - men Bjørn visste råd og lagde en solid kjepp.

Så joda, snart har jeg sett hele "Kvervilla" fra øverst til nederst, men jeg har heldigvis noe til gode!

Vi svingte innom Orrebu på heimvegen. Hundene fikk lufta seg litt igjen, og vi fikk stengt av verandaen før sauene rakk å invadere hele greia.

Tassen lurte fælt på hvorfor vi ikke kunne være i Orrebu litt lengre, når vi først var der.

Men det hadde seg slik, at trosten hadde bygd seg reir like over inngangsdøra,

og oppi der lå det fire små troste-egg!

Og en forstyrrer ikke småfuglene, hvis en absolutt ikke må.

Slik er det med den saken.