Vårlig vinter

Kristin Devor

Årets første vår-måned, jeg vet ikke helt hva jeg skal mene om det. 

Jorder og myrer dekkes fremdeles av masse snø, på tross av mange dager med varmegrader og regn. Men det er nok ikke altfor lenge til vi ser tranedans innpå jorder og myrer likevel

I stueglaset mitt, er våren på gang. På en måte…

Tomatspira som jeg fikk av Elisabeth i høst, den har overlevd vinteren og tror ihvertfall på en ny vår. 

Den blomstrer som besatt! 

Jeg holdt på kaste planta etter jul, men fikk det ikke til. Og belønningen var modne tomat i februar/mars. 

I det siste har den fått litt gjødsel som takk fra meg. 

Kanskje den kan kose seg ute i sola når varmen setter inn på ordentlig, og komme med solmodne tomater! Det blir spennende å se...

Fredag tak vi en tur til Flå for å hilse på søstera mi og mann, som var «heime» på vinterferie. De ferierer i mammas hus, blant gamle minner og rot og og skrot… 

Er det flere enn oss som husker den skumle krimserien som gikk på tv på 80 -tallet, mon tro? Vi husker egentlig ikke så mye av den, bare at det var ett gammelt hus fullt av dukker. Vi fikk visse assosiasjoner da vi så igjen hver vår dukke fra barndommen. Mamma har ikke kasta noe.

 Vi har en stor jobb å gjøre der. Til sommeren, kanskje 😅

Jeg tok ett skippertak i hønsehuset i helga.

Gutta hjalp til med å fjerne den gamle lorten.... 

Gjengen holdt seg ute mens vi holdt på inne, men de titta stadig inn i luka for å sjekke hva som foregikk. De skulle helst legge egg akkurat mens vi var der, selvfølgelig

-  og de kakla i nebbet på hverandre, som vanlig.

Da de endelig slapp til, var de litt skeptiske til de nye, velduftende flisa og kakla enda verre. 

I det ene rommet hadde jeg lagt ut halm, og der fikk de det travelt med å ominnrede. 

Artige høner 😄

Det var altså så tåkete, grått og vått i helga, at jeg fikk helt abstinens!

Til skutt og stupte jeg til bunns i den gamle kista mi,  for å finne ny og fargerik mening med livet. 

Blant bomullsgarn og halvferdige prosjekter dro jeg opp de friskeste fargene jeg kunne finne. YouTube og Ravelry ble gjennomsøkt etter nye inspirasjon, og det fant jeg. 

Det kribla i fingrene etter å sette i gang med heklenåla.

Det ble mange små blomster i alle vårens farger. 

Det begynte å ligne en fargerik blomsterbukett! Og det slo meg at det var passelig til en av våre landsmenn(kvinne) som fylte 70 år i helga.

Jeg måtte lage en til, når jeg først var i gang. 

Det var så moro å hekle disse små blomstene, og restegarn har jeg jo mer enn nok av! 

 Det ble en litt anderledes variant også. Disse kunne gjort som ett teppe...

Og så fant oppskrift på en fin bord, som jeg ble nødt til å prøve…

Dere ser vel at det sitter flere katter på rekke og rad?

Kjempeartig mønster, som sikkert kan brukes til litt av hvert. Ett vognteppe, ett pledd, eller kanskje bare ett skjerf?  Jeg tror jeg vil hekle ett skjerf i mykt ullgarn, ikke bomullsgarn som her. 

Jeg får se hva jeg finner i de andre garnkurvene 😉

Katter, ja. Stripa hadde faktisk 9 årsdag den 3.3!

Her sitter ho på en av sine faste utkikksposter og vokter hage og hønsehus. Det hender jo at nabokattene Hermine og Roy Egil trenger seg innpå eiendommen hennes, og da går halen fort - 

og noen ganger våger ho seg ut for å skremme dem

Ho er ikke verdens tøffeste katt, så jeg tipper ho vil leve i mange mange år til.

 Kanskje ho tilslutt tør å legge seg i sofaen sammen med gutta også. Jeg tror ho har lyst ...?

Ho  velger ihvertfall å ligge inne hos Tølle når jeg er på jobb, jeg har tatt dem på fersken flere ganger 😀 

Vinterferien min begynte på mandag.

Været var fremdeles vått og grått, og føret var isete og glatt,

Men vi vågde oss ut på småturer i Bergheimkroken . Jeg skulle på personalmøte på Kiwi kl 14.30, så det var liksom ingen vits å reise til Orrebu uansett.

Møtet varte ett par timer, og etterpå var jeg innom hos mamma. Ho var selskapsjuk, som vanlig,

Tirsdagen kom med fint vær, akkurat som Yr hadde sagt! 

Appelsin-vær 😎

For første gang på lenge, kom vi oss opp på utsikten igjen.

Snøen er pill råtten, så det gjaldt å trå i gamle spor - der var det feste å finne. 

Det ble en vårlig og fin, og litt slitsom tur.

På kvelden bar det til Gol på årsmøte i Naturvernforbundet i Hallingdal. Furuset viste bilder og snakka om kongeørn og ugler til omkring 20 lydhøre personer. 

Det blei servert kaffe og kaker, så det ble seint før jeg var heimatt. 

Lokal-laget blei starta på denne tida i fjor, og har nå ca 170 medlemmer fra hele dalen. Ikke værst! 

Men vi trenger selvfølgelig flere medlemmer 😉

Nå er vi omsider klare for å reise til Orrebu!

Genserene er ferdige, men jeg tror nok ikke de kommer til nytte før neste vinter.

Men kjekt å ha på lur!

Restegarnet kommer til nytte en vakker dag 😎