fredag 22. mars 2024

Uka som forsvant i det blå


Der vart ikke tid til å stoppe ved Hedalen stavkirke i uværet lørdagsmorgen, men på heimvegen, da sola nesten slapp til, da blei det en stille stund ved den vakre kirka. Jeg hadde nok hatt en hjelpende hånd med meg over åsen den dagen. 


De har opplevd ei vinternatt før, disse bygningene - og er litt av ett syn i vinterskrud


10 ville hester kunne ikke holde meg borte fra Fjellsyn denne lørdagen, og det herska ro og fred i arbeids-stua da jeg ankom, over en time for seint. Unnskyldningen min var det dårlige føret, men egentlig hadde det vel vært galskap å legge ut over fjellet i vinterstormen.


Heldigvis fikk jeg noen timer sammen med tæger-damene igjen. Kirsten bandt på den store korga si, og Bjørg bandt serviett-ringer. Tone og jeg konsentrerte oss om lompefata våre 😅


- og innimellom tok vi oss en kaffekopp, og Bjørg spanderte banan-muffinser attått.
Jeg hadde ikke gjort noe siden sist jeg var på treff, enda jeg storkoser meg med dette pirke arbeidet. Men det er vanskelig å få tida til å strekke til - sjøl om en gjerne vil!


Heimturen gikk bra, himmelen var blå og fredfull, men vegen var fremdeles smal😅


Vegen opp til Orrebu hadde føyka att, og brøytebilen hadde lagt igjen en skikkelig kant i innkjørselen vår. Jeg hadde ingen tru på at Bjørn ville greie å frese opp vegen sjøl. 
Men det gjorde han 😉


Da jeg kom heim, fortsatte jeg der jeg slapp - i ett par timer. Mens lompefatet bløtgjorde seg, bandt jeg på den vesle stjerna - og slik bytta jeg på..



Lompefatet vokser sakte til…. Moro at det begynner å ligne en kant rundt, syns jeg.
Nå gleder meg til våren når jeg kan ut på myra og grave fram mere tæger.
For neste vinter - da skal jeg binde mye!



Da søndagen kom, var jeg ganske kaputt.. Etter ei økt med rydding og gulvvask, måtte vi ut og lufte oss. Heldigvis, får jeg vel si, snudde jeg før jeg hadde tenkt. For da vi kom heim, ble vi ønska velkommen tilbake av en ellevill lapphund!


- og en hest ved navn Selma :)

 

Hundene fikk leike og herje, mens menneskene sto og skravla 

 
 

Det er ikke hver dag vi får så trivelig besøk!


Mandag gikk vi tur over til Geitsund og tilbake samma veg. Det var lenge siden sist, men en scooter hadde kjørt over, så da var det fint å gå der igjen.


Vi fortatte oppover veien og tok snarveien nedom plassen til Tassen, når vi først var i gang.


Utpå eftan blei det en liten tur til mamma, før vi gikk tur i Flå sentrum sammen med en Wheaten-terrier-gutt og matmora hans.
  Det hadde vært spennende dag for Små-Tassene 💕
Men det ble ikke gjort stort håndarbeid den kvelden….


På tirsdag var det kaninklippedag.
To utålmodige sjeler måtte fint finne seg i å vente til kaninene var ferdige hos frisøren.

Slik ser en nyfrisert «harelabb» ut 


 -og her er to nyfriserte angorakaniner 😍


På kvelden var det Spinnekveld og stor aktivitet hos Gerd i Krødsherad. 

Vi prøver å treffes en gang i måneden, og det  er bestandig så koselig! Alle driver på med sitt, men vi diskuterer striikkefasthet, garnpriser og andre verdensproblemer . Det blir alltid tid til kaffe og kaker også, og Gerd varta attpåtil opp med molter og fløte! 


Mannfolk får ikke være med, men jeg ble stum av beundring da jeg så hva mannen i huset dreiv med. 
Det var noe av det fineste arbeidet jeg har sett!


Jeg fikk med meg forgarn av villsau heimatt, og Tølle var like forventningsfull som meg. Det der skal nok bli både moro og interessant å spinne. 

Da onsdagen kom, måtte jeg ta en snartur til Gol, for å fylle opp lager med høne-og kaninfôr før påsketrafikken braker løs. Da blir det ikke mye moro å gå i butikker 😅


Etterpå kjørte jeg rett opp til Orrebu, der Bjørn dradde hatt slikt å gjøre for å få vegen farbar.
. Vi har aldri opplevde så mye snø der oppe! Det var dårlig med utsikt fra terrassen, men lunt var det 😅


Småtassene og jeg tok oss en skitur på Teinvassåsen-vegen, vi. 
Der var det skikkelig vinterføre - med en tendens til klabbeføre. 


Men vi holdt farten oppe og snudde først på vegens høgeste punkt,
 så skituren vart akkurat ei mil 🤗


Sola har snudd, og jeg håper ho dukker opp snart! 
Jeg skal jobbe i helga og er egentlig ikke så opptatt av påskeværet, men det sitter ei verpesjuke høne på trammen og venter på selskap…

GOD HELG !!!

1 kommentar:

  1. Oi! Det så ut som en tvilsom tur over fjellet, men forstår godt at du bare "måtte"
    Du har mye annet enn fine turer som også er fine og koselige fritidsaktiviteter.
    Så fint å se en lapphund igjen :)

    SvarSlett