Lompefatet…

Man kan lage mye fint av bjørkerøtter, og foran meg sto tre forskjellige lompefat. 

Jeg tror det er Bjørg som har lagd dem, og nå var det spesielt interessant for meg å se de forskjellig hankene.

Endelig var kanten på fatet mitt høg nok, til at jeg kunne begynne på hanken.

 Jeg trengte hjelp igjen og jeg hadde tatt meg fri, og befant meg atter en gang på rett sted lørdag kl 10 - hos Bjørg og de andre damene i Hedalen Kunst og Husflidsforening.

Bjørg hadde lagt i bløt støttetæger i passe tjukkelse, 

Så når siste omgang var avslutta og endene festa, måtte vi bare finne ut hvor høg hanken skulle være, 

og hvor den skulle plasseres. 

Støttetægen var mjuk og fin, og etter at den var skjært ned i enden, ble den stukket gjennom kanten og bretta dobbelt, og festa godt med bindetægeren i ett fint kryss. 

Da bindetågen var surra langt nok opp, ble en ny støttetåg festa langs kanten og en ny bindetåg ble surra rundt og opp til den møtte den første støttetågen. 

Klesklyper er en nyttig ting som holder alt på rett plass 😀

Prosessen ble gjentatt på den andre sida, til tågene møttes og danna en «kråkefot»

Fint!

Så måtte de tre bindetågene festes og bindes på samme måte på den andre sida.

Støttetåger og bindetåger strutta i alle retninger, og det var ett svare strev å holde arbeidet fuktig 😂

Dagen gikk altfor fort, slik den gjerne gjør i godt selskap, og plutselig var klokka 15 og tiden var inne for å pakke sammen. Det var litt vemodig, og jeg håper vi treffes igjen til høsten, om ikke før.

De populære Tægerdamene er allerede hyra inn på Vassfardagen på Skrukkefyllhaugen i august. Dessuten blir antagelig noen av dem å se på Bautahaugen denne sommer også.

Tølle og Findus var klare for en liten luftetur i Hedalen da «arbeidsdagen» var omme. De hadde liggi i bilen og lada opp i fem timer! Snøbygene kom og gikk, og i neste øyeblikk skinte sola. 

Det er skikkelig aprilvær i Valdres også, og jeg var glad jeg hadde hatt vinterdekk på bilen den morgenen.

Vegen var stort sett tørr da vi kjørte heimover, men øverst i Hedalen er vegen så hullete og fæl, at jeg var utslitt da vi kom til Orrebu…

Vi tenkte bare å ta oss ei liten pause, men fristelsen etter å bli værende blei for stor, gitt 😅

Lite visste jeg da, om hva far og sønn Mathisen bedrev den dagen.

Planen deres hadde vært å gå Skarverennet for første gang, men da vi satt oppslukt av tægerarbeidet i Hedalen, fikk vi til vår store forferdelse høre at rennet hadde blitt avlyst pga uvær i fjellet.

 Dagen gikk uten at jeg hørte noe fra dem, så jeg tenkte de satt nedbrutt og triste på toget hjem sammen med 10.000 andre...

Men neida, gutta hadde fullført, de!

Skirenn i høyfjellet er alltid ett sjansespill, og mye vær kan inntreffe i løpet av 37 km. 

Det fikk de erfare, men de var strålende fornøyde og fulle av inntrykk etter denne dagen. 

De hadde virkelig gjort seg fortjent til en halv Halling og vel så det!

Slike gutter det vil gamle Norge ha

Jaja, tenker de var fornøyde da de kom tilbake til Bergheim, 

og kunne synke ned på hver sin sofa i fred og ro

  

Småtassene fikk enda en liten luftetur, før jeg unnte meg en bitteliten blund på øyet.

 Så satte jeg igang igjen…

Først måtte de oppbløtte røttene deles i to

. 

Jeg hadde så veldig lyst til å binde hanken.

 Skjøtingen var en utfordring med så mange røtter, men etterhvert gikk det ganske greit 

 - så lenge jeg holdt tægene på rett plass og tunga rett i munnen,

Jeg greide nesten å gjøre hele hanken ferdig før jeg gikk tom for passende tæger. 

Det gjenstår litt på kanten rundt...

Men jeg er stolt som en hane over hva jeg har fått til, med god hjelp fra Bjørg!

Søndagsmorgen skinte sola fra skyfri himmel.

Hundene herja i snøen, snøen som for øvrig ikke hadde minka stort i løpet av den siste uka. 

Jeg koste meg i solveggen med dagens første kaffekopp.

Så var det å pakke sammen å komme seg heim

 Jeg hadde tross alt arbeidshelg, og skulle møte ren og pen på Kiwi kl 13…

Nå er det bare å vente på at snøen smelter på myrene,  og jeg kan grave etter tæger. 

Jeg skal finne masse!

Jeg fikk forresten en rull med forgarn da jeg var i Hedalen, og den var en fryd å spinne!

Garnet ble mjukt og godt etter en vask. Nå venter jeg på at bjørka skal bli grønn, og jeg kan høste de første lysgrønne museørene. Da skal garnet farges 😉

Det hadde gjort seg med vår nå.