Fine vårdager i april

Som om det skulle overraske noen;  jeg var på tur på lørdag også.

Jeg gikk oppover en fin gammel vei på Austvoll -

 

Sammen med Hanne, Vesla, Tølle og Findus!

Etter å ha studert kartet, tenkte vi det måtte finnes ei grei rute opp på Tjyrunatten derfra, og akkurat der vi trodde det skulle være mulig - der dukka det jammen opp røde merker!

Det viste seg å være en fin gammel "vei" opp gjennom skaret

Den førte oss elegant opp på åsen, der utsikten åpenbarte seg ganske fort.

Det var selvfølgelig en god stigning fra fylkesveien og opp, men når en går på slike spennende oppdagelsesferder, betyr ikke høydemeter noe 

Sekken til Hanne var litt lettere enn sist og ekvipasjen tok seg enkelt opp og fram mellom trærne 😅

Vi kom rett opp til triggerpunktet, og dermed var dagens mål nådd. 

Sjølve Tjyrunatten skal selvfølgelig bestiges fra en eller annen kant, men vi må vente til snøen er borte. Det var jo bare april enda…

Den har vært lang denne vinteren,

 og det kribler i blod og bein etter å komme seg ut på slike turer nå!

Det var så vakkert da sola titta fram, og jeg tok bilder i vilden sky.

Vi slo oss ned på en lun og fin plass, i passende avstand fra ei livat maurtue.

Mat og drikke hører med, sjøl om turen ikke er lang

Hanne kunne faktisk sitte der og se heimatt!

Ho er riktignok ikke den som sitter stille lenge av gangen 😆

Tølle lot utsikt være utsikt, og la seg godt tilrette i lyngen og slappa av 💓

De måtte stille opp som fotomodeller før vi gikk videre

Men Findus greide ikke å stå stille da Vesla skulle være med på bildet 😅

Tølle blir helt oppgitt over denne romantikken...

Vi gikk fort forbi masta...

Frampå berget er det nesten magisk 

Jeg ble litt forskrekka da Findus plutselig kom løs og sprang i forveien. 

Disse lundehundene eier jo ikke høydeskrekk!

Ps. det gjør forresten ikke Hanne heller🙈 

Mange spor etter brannen, men naturen sjøl leger de fleste sår.

Det er virkelig fint der oppe!

Så nær - så nær...

Hanne søkte ly mot vinden 😅

Da vi hadde rusla lenge nok der oppe, valgte vi å følge den samme stien ned igjen

Den var liksom litt trolsk, denne skogen 😍

Noen ganger føler man seg bitteliten med rette

Vilt og vakkert - jeg elsker slik skog

Findus og Vesla derimot, de var i himmelrik da de fant en snøflekk 😍

Stien gikk forbi tuftene etter en gammel boplass og helt ned på skogsveien.

Turen hadde vært over all forventing!

Tusen takk for turen, Hanne - det har vært veldig moro å gå på tur med deg og Vesla,

 og det skal ikke bli blir lenge til vi står på Tjyrunatten sammen😀

April hadde mer å by på;

Turen til Finneset f.eks. 

Det var på fredag, den 26 - og jeg hadde ikke regna med å møte på snø før vi kom til Finneset!

Men det gjorde vi altså 😅

Ganske mye snø, tilogmed - så vi snudde da vi kom dit opp.

På Utsikten derimot, der var det vårlig og fint, men så er det jo noen høydemeter lengre ned.

Det var helt blått i skogen de siste aprildagene og fuglesangen var ubeskrivelig

- og hestehoven sto tett i tett i grøftekantene.

Findus er en ekstremt ivrig snuser, og endelig fikk han gå sitt aller første blodspor.

Det gikk over all forventing!

Han fikk lov til å grave ned klauven på lundehund-vis...

Han skal få gå flere spor, for dette trives han med!

Vi kom forresten over noen andre, morsomme spor i går...

Kløvhundene ble satt på saken....

 

Nede ved elva var det tydelige tegn etter aktivitet

Det var ingen liten osp han hadde felt, bever'n!

Vi vet den er der, men vi så den ikke 😎

Kom Mai, du skjønne.