Fredag den 13.
Tølle var frisk og rask igjen, og ingenting kunne hindre oss i å gjøre ett nytt forsøk på stolperunden på Vardefjell
Stolpene ble tatt i baklengs rekkefølge, som vanlig. Men turen blei like fin for det!
De våte myrene hadde jeg unnagjort forrige gang. Resten av turen var overraskende tørr og fin,
og utsikten kunne nytes over Valdresliehovda.
Det sto ingen stolpe ved «bjørnehula» i år. Jeg var ikke sikker på om jeg i hele tatt huska hvor hula var, men jeg ville så gjerne at Bjørn skulle få se den også. Jeg så den for første gang da vi gikk stolperunden i Buvassli sammen med Lillian og co i fjor. Fjorårets runde var forresten en god stubb lengre.
Men joda, vi fant hula og trøllet fant sin plass
Det gikk som sagt overraskende greit å krysse både myr og bekk.
Dagens første kvil, tok vi etter 4-5 km. Vi slengte oss rett ned i lia ovafor Nystølen.
Det er fint i skogen, men jeg syns det er ekstra fint å komme opp på fjellet.
Vi ble møtt av en mild fjellvind
Han angra ikke på at han blei med på stolpejakt, han Mathisen heller - sjøl om han ikke logga en eneste stolpe 😅
Det var ikke bare vi tobeinte som nøt utsikten. Findus Klatremus var i sitt ess
Vi møtte ett par fjellfanter oppå fjellryggen, ellers var det ikke folk å se.
Ganske utrolig at det ikke er flere ute og går på en dag som denne.
Det lå snø på toppene i det fjerne, tilogmed på Skogshorn som ikke er så langt unna.
Vi lurte på om den kom til å bli liggende, det var tross alt midt i september. Vi skulle bare visst.
På Vardefjell måtte jeg selvfølgelig rigge til iPhonen og ta en selfie, som seg hør og bør!
Herlig å stå på toppen av verden!
Fjellet, altså.
Det ble en liten avstikker fra hovedstien da vi gikk for å logge Stolpe nr 14, men det går stier på kryss og tvers, og terrenget er lettgått og oversiktelig.
Siden Bjørn ikke er en stolpejeger, gikk han sine egne veier noen ganger.
Men da vi skulle ta ei pause, var han på plass igjen 😅
Alle ville ha spikjipølse 😋
Det er den perfekte nistematen og småtassene syns også det er godt med en saltsmak-
Det er mange varder på Vardefjell, og de fleste av dem viser veg.
Tølle har blitt en kløpper i å bestige både store og små varder 😅
Han blei litt betenkt da fabeldyret tilbød ham skyss.
Vi sneik oss rolig forbi resten av bølingen...
Nå var de fleste stolpene logga, og vi tok korteste sti tilbake til Buvasstølan
Det gjensto en stolpe ved bensinstasjonen, så jeg rusla bortom der også.
Da den første og siste stolpen ble scanna nede på den fine badeplassen ved Buvatnet, var ikke badetemperaturen noe å skryte av. Trur eg 😉
Dermed var alle de 25 stolpene, fint fordelt i ett av de fineste fjellområdene i Nesbyen, unnagjort.
Så dro vi tilbake til Orrebu og grilla pølser 😋 før Bjørn reiste heim til Stripa, høner og kaniner
- slik at jeg kunne være hytteturist enda litt til!
Det ble kjølig nok til at det kunne forsvares at jeg fyra opp i ovnen da høstmørket senka seg.
Jeg vet da å kose meg, og jeg hadde tatt med meg både garn og rokk for sikkerhets skyld.
Kveldens lys-show fikk terningkast seks
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar