Friskussene mine😜

Vi er bare litt gærne, vi!

Jeg vet nesten ikke hvem jeg skal begynne med, så det blir minstemann Findus - han på 2,5 år

De siste blodprøvene hans var fine, men hudbiopsien ga dessverre ikke noe klart svar. 

Veterinæren hans Linn, tok kontakt med Aud Thelin i Mandal Dyreklinikk igjen (hudspesialist med lundehund-erfaring), og ble rådet til å sende en oppfølgende mail til patologen og spørre om isthmus folikulitt/pseudopelade var utelukket som diagnose på hudbiopsiene. Det ble gjort, men det ble kun gitt indikasjoner på hvilke hudsykdommer, eller hva som kan være årsaken til kløen.

Aud mente hunden ville bli bedre om han ble satt på ciklosporin, 5mg/kg 1xdgl, så Findus begynte på Sandimmun Neoral på onsdag.

Jeg forstår egentlig ikke en dritt av svaret fra patologen (det står selvfølgelig på engelsk for å gjøre det enkelt for en vanlig "mann") - men leser meg til at denne medisinen inneholder det aktive stoffet ciclosporin. Det tilhører en gruppe legemidler, som inneholder immunsupprimerende stoffer. Denne type medisin brukes til å undertrykke kroppens immunforsvar.

 Vi får prøve dette ei stund, og se hvordan det utvikler seg. Det er godt å se at medisinen demper kløen, og siden en av de kjente bivirkningen kan være kraftig hårvekst, er jeg optimist.

Magen til Findus har vært stødig som fjell all sin dag - bank i bordet!

Så var det Tølle, han på snart 5 år 😍

Når jeg tenker tilbake , så begynte det med litt kløing + litt renning fra det ene øyet, uten at jeg brydde meg om det. Findus klødde mer, og jeg klødde i hue pga hjortelusbitt, så det skulle bare mangle om ikke Tølle også klødde litt. Kløe er smittsomt, på en måte 😅

Men da jeg kom heim fra jobb torsdagskvelden, var han skikkelig hoven i panna. Han oppførte seg helt normalt, var vill og glad, men da vi hadde gått kveldstur, reagerte han da jeg tok av ham halsbåndet. Neste morgen var han minst like hoven, men han likevel "normal",  og jeg dro på jobb 8.30 - i noenlunde trygg forvissning om at alt gikk bra. 

Jeg ringte heim utpå dag for å høre hvordan det sto til, og Bjørn sa han syns det var rart jeg hadde reist fra Tølle som var så hoven i skallen... Kan tru jeg fikk svart samvittighet. Jeg fikk kontakt med to dyrleger, og begge to forklarte at det nok «bare» var en byll som trengte litt tid på å modnes. Snille, gode Linn, ringte opp igjen på kvelden for å høre hvordan det gikk med ham, og vi ble enige om at jeg skulle komme mandag om ikke noe spesielt hendte. 

Findus og jeg gikk opp på Høgelihovda, mens Bjørn og Tølle venta nede på krakken

Lørdag var vi på tur med Toivo og Elin, og på søndag dro Bjørn og jeg opp til Buvassli for å gå en stolperunde.

Ett fantastisk høstvær den 1. september

 I løpet av natta hadde byllen begynt å væske litt, noe som jeg tenkte var bra. Men etter hvert som vi gikk innover mot Vardefjell, blødde det mer og mer. Han var stadig oppi såret med labben, og Findus var veldig oppsatt på å ville hjelpe til med blodet. 

Vi hadde gått noen km da vi bestemte oss for å snu, og komme oss til ett sted med mobildekning. Jeg fikk tak i vakthavende veterinær, og fikk en god prat med henne. Ho kunne se på ham hvis vi kom til Gol, men ho mente det gikk helt fint om jeg prøvde å vaske såret selv, og ev. satte på ham en krage.

Stolpejakt på Buvasstølan

 

Slik gikk den dagen, og natta gikk noenlunde greit den også. 

Tølle sov med krage, og han tok bare litt mer plass i dobbeltsenga enn han vanligvis gjør 😅

Nå er vi klare for å reise til Linn, og få tatt en skikkelig opprensk.

Så nå tror jeg at skal alt bli bli bra igjen.

😊