Dette har vært ei begredelig uke - uten en eneste fjelltur!
Det gjør sitt til at man blir ekstra takknemlig for den fine fjellturen vi hadde forrige lørdag.
Og så gjør det godt å vite at det finns fler som setter stor pris på å komme til fjells.
Det skulle ikke mere til enn ei melding til Lillian kvelden før, for å høre om ho hadde planer for neste dag,
siden det faktisk var meldt fint vær…
Lillian var ikke vond å be, og sjøl om dagen begynte litt tvilsomt med masse skyer og vind, tok vi sjansen og la i vei fra Buvassli.
Været ble fort bedre, og jammen var det fine høstfarger!
Målet var Reinsjøfjell, og turoperatør Natten hadde sett seg ut den slakeste oppstigningen, kanskje den kortere også,
- men det er helt nydelig å bare vandre innover - og innover - i dette innbydende landskapet 😍
Vi prøvde å by opp Mathisen til dans da vi kom fram til den store steinen ved Reinsjødansen. Hadde det ikke vært for at det var noen andre turfolk i nærheten, hadde det kanskje vært håp - for fotografens skyld i det minste - men dengang ei. Vi får ta med en dram neste gang 😉
Lillian har skrevet en masse vettugt om Reinsjødansen og andre danser i sitt blogginnlegg.
Det blåste veldig friskt på Reinsjøen
Det blåste såpass, at vi bestemte oss for å gå litt lengre før vi tok oss en matbit
Findus ordna matpakka si sjøl…
(Nei, han spiste den ikke, jeg hadde noe som var bedre enn lemen på lur😉)
Vi fant oss faktisk en noenlunde lun plass der vi slo oss ned. Fjelllufta gjør at man blir sulten og nista smaker ekstra godt ute.
Men vi hadde ett ærend på Reinsjøfjell, vi da - og i følge kartet førte stien oss rett til topps.
Det var en stusselig varde, men det er moro å komme på fjelltopper en aldri har vært på før.
Noen steder står det Reinsjøfjell 1312 moh, andre steder 1313. Det var ikke så viktig for oss, men vi sjekka inn på Fjelltoppjakten og var fornøyd med innsatsen.
Småtassene og Varga og Bella stilte nærmest uoppfordret opp på en stein med utsikt utover Reinsjøen.
De er vant med slikt, disse her 😅
Det var flott utsikt i alle retninger, en kunne tydelig se like til Hallingnatten herfra.
Ett håp ble tent…
Tro kan flytte fjell, var det noen som sa..?
Pågangsmot har vi i hvert fall mer enn nok av, og det er fristende for noen og enhver å prøve og flytte på slike svære flyttblokker som ligger oppå småsteiner.
Vi satte selvfølgelig kurs mot Hallingnatten. Det var fremdeles bare midt på dagen, og ingen av oss hadde behov for å komme seg hjem før til kvelds. Det skulle bare mangle på en slik fin dag!
Vi fulgte delvis sti og dyretråkk over myrer og bekker, og forbi små vatn.
Oversiktelig og flott terreng!
Vi speida etter reinsdyr, men hadde ikke hellet med oss denne gangen.
Vi var så nære, så nære -
- men kom litt for seint…
Lillian hadde så lyst til å ta med seg det flotte geviret, men det viste seg at skallen var full av maggot, så de fikk beholde hele skrotten.
Bjørn var fornøyd dag vi kom innpå ordentlig sti, ja her var det tilogmed merka skiløypetrasé
Det er en slak stigning opp mot Hallingnatten fra denne kanten.
Plutselig var vi oppe, og jeg tok ikke ett eneste bilde av den fine varden!
Men det gjorde Lillian 😉
Det blåste såpass heftig deroppe 1314 moh, at vi skyndte oss ned i lunere terreng så fort Lillian hadde sjekka inn på Fjelltoppjakten. Jeg sjekka forresten inn igjen, jeg også, sjøl om jeg var her i mai. Det er en av fordelene med den Fjelltopp-appen.
Gjengen i fint driv nedom Hallingnatten 😅
Tilslutt fant vi en fin og lun plass i solhellingen. Nista kom fram igjen, varmt drikke likeså.
Hundene la seg godt tilrette, og alt var bare helt 👌🏽innafor.
Tølle sovna nesten før Bjørn var ferdig med å eta 😅
Og Findus greide å la sin elskede Bella være i fred for en stakket stund 🩷
Skyggene begynte å bli lange innen vi var klare for den siste etappen.
Det er ei bratt kneik ned mot Øyvatn,
men når stien er grei, og hundene enda greiere, er det ingen problem
Det er bare en fryd å gå her med en slik gjeng!
Jeg skanna noen stolper også, siden jeg var i nærheten. Lillian har gitt seg med slikt, og jeg kan ikke si det interesser meg så veldig lengre heller.
Bella fikk seg ett bad. Bella er vel aldri på tur uten at ho tar seg ett bad 😅
Vi andre holdt oss klokelig på avstand
Øyvatnet 1144 moh
Vi gikk ikke over ved Hellervad, jeg visste om en raskere sti ned igjen…
Det innebar at vi måtte gå over myrene på Grautesletta, men siden det er en sti der også, gikk vi ned uten betenkeligheter .
Her i fjellsida hadde sola gått ned. Vi skulle nok vært her en halvtime tidligere og beundra fossen
Grautesletta . Glemmer aldri synet av en kjempestor reinflokk utpå her. Jeg har nesten bestandig sett rein i dette området, så det var synd at ikke Lillian fikk oppleve det. Men en annen gang!
Vi fikk se både ørn og ryper, i hvert fall
Vi fulgte stien nedover langs Trulseåne. Bella gikk rolig, med Findus hakk i hæl 😅
Denne stien var mye bedre å gå i motsetning til stien vi gikk opp. Den stien var delvis vaska ut etter all nedbøren den siste tida, og minte mest om ett bekkefar.
Nå var det lite vatn i elva. Men badekulpene ligger jevnt fordelt nedover, sommer som høst .
Det var folk i de fleste hyttene nede ved Buvassli, så det ut til - og det var ikke det minste rart.
Det er ett veldig trivelig seterlag. Herfra er det kort veg til fjells og til vanns, noe for enhver smak.
Høstferien begynte bra, men det ble mye regn for feriefolket uti uka, og da uværet Amy kom på fredag, tenker jeg snøen la seg her også.
Men det er fortsatt lov å håpe på flere fjellturer før vinteren setter inn for alvor!
Og det ligger ett reinsgevir og venter på Lillian…
Tusen takk for turen!
Ja du får slå følge til helga så du får scannet resten av stolpene i samme slengen. Det er spådd sol, enn så lenge, og reinsdyret blir kanskje hentet av andre om det ligger lenger 😉
SvarSlett