Morgenstemning på Orrebu 🤭
Fjellet kalte.
Fra Ringerike kom Pink og Lillian, fra Hallingdal kom Bjørn, Tor-Ola kom fra Hedalen,
og Småtassene og jeg fra Orrebu 😅
Så møttes vi ved stavkirka før vi kjørte oppover mot Fledda i flokk og følge.
Fra Fledda la vi vei på blåmerka sti oppover Dølavegen. Den gamle ferdselsvegen mellom Vassfaret og Hedalen er godt merka og tilrettelagt, men jammen var det vått i terrenget!
En burde jo tatt seg en tur opp på Busufjell igjen nå som det var fint og klart vær, men vi hadde tenkt oss til Sæterknatten denne gang
Vi bestemte oss for å gå om Storaustetjern, og dermed lå dette an til å bli den samme rundturen som for fire år siden. Været var mye bedre enn sist, og vi hadde hele dagen foran oss
Blid og fornøyd gjeng på tur!
Og hundene var storfornøyde med å få springe fritt, snuse på musespor og fange kvite rypefjær som svevde i vinden
Vi nærma oss Storaustetjern
Det var full fart på de overlykkelige SmåTassene,
og Pink 🩷 gjette «saueflokken» sin så godt ho kunne
Problemet var bare at disse karene stadig ble hengende litt etter 😅
Da vi kom til stikrysset, var det Lillian som oppdaga stolpen, som jeg måtte scanne 😅
Vi kunne fortsatt på Dølavegen ned til Vassfarplassen, den vegen som de gamle vassfaringene brukte i hine, hårde dage - men unge og spreke som vi er, valgte vi altså å gå omkring i fjellheimen og vase, vi.
Da vi nærma oss båthuset ved Storaustetjern, var det like før sola fikk skikkelig overtak
Og innen vi kom fram, skinte sola på oss fra en nesten skyfri himmel!
Storaustetjern var stripete i dag.
Det er bestandig godt å komme hit, og det har blitt mange turer til båthuset både sommer og vinter
De firbeinte skjønte tegninga da vi slo oss ned 😅
Vi hørte noen skudd i det fjerne. Sikkert rypejegere, de skremte ikke oss.
Turen fortsatte innover fjellheimen. Vi hørte og såg noen folk på lang avstand, kom tilogmed i prat med ei dame da vi gikk oppover mot Sæterknatten. Men det var overraskende lite folk ute på tur på en slik strålende høstdag!
Jegerne våre var stadig optimister selv om utbyttet var magert, på tross av utallige forsøk.
Da vi nærma oss Sæterknatten, skjønte de umiddelbart hvor vi skulle, gitt!
Bursdagsbarnet kunne vel ikke fått en stort bedre feiring?
Tølle, Findus og Pink poserte gladelig for fotografene de også 😉
Det blåser bestandig på Sæterknatten, men ikke verre enn at utsikten over hele Aurdalsfjorden og mere til, kan nytes.
Da Lillian og jeg hadde sjekka inn på Fjelltoppjakten og skanna stolpen, var oppdraget fullført og vi begynte så smått å gå nedover igjen
Det er nærmest ett månelandskap her oppe ca 1000 moh, åpent og forblåst, og mer enn nok av stein.
Det ble påpekt av en halling at det var merkelig at varden på Sæterknatten er så puslete 😉
Det er sørgelig lite dyre og fugleliv å se her, og det er antagelig alt for lite ryper til at de burde jaktes på.
Vi fant oss ett sted som alle var enige om var lunt nok, hadde utsikt og passelige store kvilesteiner, omtrent der hvor stien deler seg i alle retninger.
Der slo vi oss ned, for det var ingen som hadde det travelt på en slik dag.
Siste rest av niste blei spist og termosen tømt.
Sekkene var lette da vi fortsatte nedover. En annen dag skal jeg ta stien som fører til Brennsetra og ut på Onsknatten. Det er sikkert en fin tur, det også!
Slakt og fint, og lett å gå.
Busufjell er også ett fint turmål. Der er det både stolpe og Fjelltoppjakt, så jeg skulle så absolutt ha vært der i løpet av høsten. Håper egentlig at snøen lar vente på seg ei stund til.
Ett nytt hyttefelt «dekorerer» det fargerike, fine myrdraget på Fledda.
Nye veier slynger seg fram mellom fem-seks-sju identiske Hedda-hytter. Det er ikke sånne kjempestore, prangende hytter, men i disse dager med så mye snakk om nedbygging av myr og co2 lagring - er det betenkelig. Det skal bli interessant å se hva som kommer ut av lovforslaget om forbud som behandles i disse dager.
Forskning om verdens største karbonlager pågår for fullt, og at myrene fremdeles rommer mange hemmeligheter, er det ingen tvil om.
Og at myr er vakkert, kan i hvert fall ingen benekte!
En veldig fin rundtur i trivelig selskap tok slutt, da vi kom tilbake til bilene våre.
Vi skiltes som venner, og satte kurs mot hvert vårt.
SmåTassene og jeg endte opp på Orrebu igjen 🥰
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar