Åhh, Nalle…

Endelig kom Vicky, Nalles lille solstråle på besøk igjen. Han hylte av glede da han fikk øye på henne langt nedi vegen. Løpetida var over. Gjensynsgleden var stor!

Bonnie fikk gledelig svar fra OptiGen idag; ho er FRI!                                             Jeg hadde en lang prat med Anne i kveld. Ho hadde omsider fått en prat med arvelighetsforskeren på Veterinærhøgskolen. Han hadde nærmest frarådet parring mellom Bonnie og Nalle, fordi han er bærer og at det er allergi hos en bror, og en halvbror. Flere andre ho har prata med, syntes også dette kunne være risikabelt. Anne var fortvila. Ho har liksom forelska seg litt i denne flotte hallingen, og hadde tenkt HAM eller ingen...

Mariann Haukedal har finni en lysebrun, svensk hanne som kan være aktuell. Men på en måte står de like langt. Det er nærmest tilfeldigheter som gjør at man finner ut om allergi i nærmeste slekt. Man må isåfall ringe rundt til hunde-eierne, for å finne ut om slike sykdommer som allergi, epilepsi, hjertelidelser m.m.  Vi har gjort det vanskelig for oss selv ved å være så forsiktige, men man har da ett ansvar for å holde rasen så frisk som mulig også.                                                Løpetida lar vente på seg. Kan det være at Bonnie har bestemt seg for at ho rett og slett ikke vil?

Jeg tror jeg har tatt ett valg... Jeg vil vente med å bruke Nalle i avl. Mener å ha lest ett sted, at endel sykdommer har tendens til å dukke opp først i 3-5 årsalderen. Nalle har det godt som han har det,han, det var bare Anne og jeg som begynte å få slike deilige “bestemor-drømmer”  :o)

Hva ville dere gjort, egentlig???

I morgen skal vi på tur med Kango og Mozart igjen. Guttene har sikkert mye å prate om siden sist, så vi møtes litt utafor sentrum så ikke Nalle skal forstyrre hele Nesbyen…  Det går forresten bedre og bedre med bilkjøringen vår! Det blir som regel en ekstra stopp (eller to), men han har skjønt poenget. Det er bare så fryktelig vanskelig å styre seg!!

besøk av slekta :o)

Denne helga har jeg vært vemodig, veldig takknemlig, og ganske så sliten… Tanken på henne som mista hunden sin, og de jeg sjøl har mista , har liggi over meg hele tida. Det har vært ekstra sterkt å se på min storfornøyde Nalle i alt han gjør. Og den løve-filmen i Hannes blogg; det er ikke så rart det svir i øya…

NALLE OG “FETTER  HANNIBAL”!

Fredagskveld kom Sebastian og Hannibal med mamma’n og pappa’n sin “på slep”. Sebastian er oslo-gutt på åtte, Hannibal er en stor og svart Portugisisk vannhund som snart fyller ett år…  Jeg var bittelitt nervøs på velkomstkomitèen, for det var lenge sida sist.      

Unødvendig å bekymre seg!  Nalle viste ham først hvem som er sjef her på Bergheim, deretter fikk Hannibal gjøre stort sett som han ville :o) 

Lørdag dro hele gjengen på pilketur, med pølser i sekken, sånn for sikkerhetsskyld.  De fikk faktisk en (veldig) liten fisk til slutt.                                                                   Det var ikke bare hundene som kosa seg denne siste februar-dagen :o)

 

Søndag dro folket i alpinbakken. Nalle ville heller ta med Hannibal og vise ham Bergheimkroken. Ved Sevre er det veldig viktig å være på vakt for katter, og bortom brua bor to elghunder som alltid prøver å “yppe”. Dette fikk Hannibal tydelig fortalt :o) Nalle ble liksom litt skuffa da elghundene ikke var heime…

“og her ved fe-rista bruker vi å snu,Hannibal. Du kan kvile litt først…  ”

Hannibal har blitt en herlig fyr, det syntes Nalle også. Moro å se to hannhunder trives så godt i sammen! Det var trist da de pakka og reiste, men Nalle lå ganske så rett ut etterpå med gode minner og drømmer…

 

Fikk nytt håp jeg også… Iogmed at gutta var så greie, ikke no’ bjeffing eller mas,  er det mulig at Bjørn er på gli…  Tenk om Nalle kan få en bror etterhvert   ;o)

Ha ei fin uke – med masse hundekos!