Angorakaniner!!!

 

Jevnaker, 4.mai 2011 Jeg svingte inn i tunet ganske nøyaktig etter to timers kjøring, og jeg var temmelig stolt over at jeg huska vegen.. Det var her jeg henta Ullf rett før jul i fjor.

Nå skulle jeg til Lise igjen, for å hente ett kjerring-emne til ham!

 Stakkars vesle Jessy Anina hadde gjemt seg innerst i kroken…

Ho hadde svart, fin ull over hele seg, søsknene er madagaskar, og mor Ynde er kvit.

De var så nydelige alle sammen, og det føles liksom feil å begynne å klippe av dem den fine, mjuke baby-ulla. Men det må gjøres når de er rundt to mnd, ellers tover pelsen seg forferdelig.

Så da, så.   Lise satte igang med ett smil  :-)

Klippe,klippe, klippe…

Jessy Anina låg musestille nesten hele tida, og det var best for henne! Det er veldig lett å klippe sund disse småtassene, de har så tynn hud. Og de skal klippes overalt - labbene og den tynne halen, i ansiktet og rundt halsen. Man begynner alltid å klippe på ryggen, og klipper så mye som mulig mens de “sitter”, for det er mye vanskeligere å klippe undersida!

Jeg var kjempeglad for at Lise ville gjøre det, ho er så stø på handa!

Jessy Anina er den punker’n, jo!

Jeg fikk hilse på alle de andre angorakaninene. Her er Cleo, broren til Ullf, de to er ganske like!

 

OG jeg fikk hilse på vesle KIRA-ANGOLINA, Cleos brune datter – som jeg kan hente om ett par uker!!!

Jeg fikk hilse på sauer og lam også, før vi vendte snutene våre heimover.

 

Å hjelpe og trøste, for en bitte liten kanin-skrott!

Det må være en ganske traumatisk opplevelse.. først ble ho tatt opp fra mor og søsken - og klippt mens de andre muligens sto rundt og lo?, deretter putta inn i ett ukjent bur og inn i en bil, og kjørt avgårde på den humpete Hallingdalsvegen med ei vilt fremmed kjerring…

Jeg kom til å tenke på hva Gry hadde gjort hos koppelamma…  og Bjørn var ikke vond å be om å gi ifra seg den eneste bamsen sin!!!

Jessy Anina og Bjørnen i det blå huset (en barnetv-figur fra fortiden) ble bestevenner!

Nå har de flytta sammen og roa seg i det nye huset. De kan ikke bo “utendørs” enda, det har jo blitt så kjølig igjen, og det passer dårlig for en nyfrisert liten angorakanin :o)

VELKOMMEN TIL OSS, JESSY ANINA!!!

Det passer jo utmerket at vi skal på Rallylydighetskurs hos Hilde, og at Olabu skal fylles opp med folk og hunder denne helga!  Nina har tidligere tatt på seg oppgava å være Jessy Aninas gudmor – så her er det duket for tidenes kanin-dåpsfest!

…ER JEG LYKKELIG NÅ???    JAAAAAAAAAAAAAAAAAA

1.mai 2011

Søndag og all ting,da gitt… Vi hadde viktige ting å gjøre på denne fridagen!

Det var ikke like strålende vær som i april, det merka vi ganske fort. Ulltrøya måtte på igjen, enda jeg sto inni kaninhybel-huset og malte siste strøk på murveggene. Nå er det nesten helt klart for Ullf og Jessy Anina her inne. Jeg skal bare pynte littegrann ;o)

Men se slik flid Bjørn har lagt i jobben med å kombinere nytt og gammelt! Jeg ble helt rørt. Har begrunna det med at han nok liker kaniner, han med. De verken bjeffer eller bøller, de er bare søte og uskyldige, og nyttige små skapninger -

og de kommer i full fart når man roper på dem :-))))

(Men gubben har nok gjort det litt for min skyld også… og jeg er såå fornøyd ;)

Nalle, Ullf og jeg, stelte altså aleine heime idag, mens’n far sjøl var på fisking ‘nerafor’. Nalle var også en svipptur innom det våte element, etter at jeg greide å hale han fram fra innerst under stuebordet…

Han prøvde alt idag.. Skjelving og hyling og litt gråt.. Godbiter aksepteres slettes ikke mens vi står i dusjen, men KW’s aloevera-shampo gjorde tilslutt underverker med den seige hundepelsen – og det er faktisk en enorm forskjell på før og etter på tross av ‘tørkemetoden’…

Åh, han syns nok han blir fin, og at’n fortjener alt etter dette…

Wilma har ikke vært særlig attraktiv den siste uka… Ho har hatt skikkelig magasjuke omtrent annenhver dag. Og det er ikke særlig moro når man har tjukk og svart pels over hele seg!

Som den dama stinka! Den løse avføringen førte vel til at analkjertlene ikke fikk tømt seg skikkelig, og vi blei litt bekymra. Jeg tok med ZooLac fra butikken på fredag, og det gjorde heldigvis susen, ser det ut til. Magasjuka ga seg iallefall og matlysten kom tilbake :-)

Og i kveld gikk vi tur på Bergheim, mens heggen blomstra og alt var såååå romantisk..

Neida, disse to gikk og åt grønt grass som om de var kyr!

De slukka tørsten i Siggeset-bekken..

..og så rusla de heimover igjen..

Helt sant, Milli ;-)

Ha ei fin uke, alle sammen!

Sender en varm liten tanke til Nalle-barna; Tussi som var på sin første utstilling og gjorde det så bra - gratulerer!, og til Frost som skal røntges – lykke til!