En exellent ferieuke

I mine unge år var vi ofte i Hemsedal. Mor mi kommer herifra, og vi var her i nesten alle ferier og i mange, mange helger i løpet av de åra. Men vi gikk lite på tur den tida, og jeg har alltid vært nysgjerrig på hvorda det egentlig ser ut bortenfor sol og bakenfor måne, eller noe slikt...

Ershovd-tjednan.

Nalle, Tussi og jeg leide oss ei hytte ett par dager denne uka, og da ble det fjellturer igjen!

Det sto rein på nesten hver eneste topp, men det var en bukk som var ekstra nysgjerrig på oss. Han fulgte med på rundturen innover mot Raudberg. Han sprang så vatnet spruta i myrer, og småstein spratt på fjell – ett fantastisk flott bukkeritt!

Tussi var litt skeptisk i førsten, men etterhvert fulgte de den bare med øynene – og snuta.

Det krydde dessuten av lemen, og de var faktisk mer interessante enn rein...

Jeg åt fem-seks multer, Nalle åt tre lemen - og gudene vet hvor mange de greide å kverke. . .

Vi hadde perfekt vær på hele turen, men jeg såg uværet nærma seg fort da vi begynte på nedstigningen. Vi nådde akkurat fram til bilen før regnet satte inn for fullt. Flaks!

De gikk i bånd hele vegen, men de ble slitne og fornøyde av å bruke alle sansene sine den dagen.

Utpå kveld kom Vesle-Gommo og blei med på en liten kveldstur. Vi gikk deler av den gamle Konge-vegen, før vi gikk bortom "Rjukande Foss".

 

Morgenen etter ble jeg vekket av kubjøller og rauting rett utafor hyttevinduet – og strålende sol!

Det var bare å kle seg og komme seg ut.

Harahødn var målet - "En veldig flott tur i høyfjellsterreng. Litt steinete, men det er en spennende egg å gå langs. Litt krevende tur -  ca 450 m stigning - ca 3 km en vei -  beregnet gåtid ca 3 timer"

-og Harahødn nådde vi :)  1581 moh, og ganske bratt på slutten. Jeg fikk noen småsvimle nederlendere til å holde Nalle og Tussi mens jeg tok bildet :)

Ingenting å si på utsikten her, men vi tok oss ikke tid til å studere den så nøye...

Da regnværet nådde oss, var vi heldigvis kommi ganske langt ned. Sola titta fram igjen etterhvert og vi var tørre da vi satte oss inn i bilen og kjørte inn i Hydalen...

Det er en fantastisk flott fjelldal – som vi garantert må tilbake til!!

Nalle og Tussi lå utafor campinghytta og kvilte, mens jeg vaska meg ut. Jeg må si jeg var ganske så stolt av dem, de bare lå der uten en lyd mens folk gikk forbi!

Vis fullstendig album

Torsdag fikk vi besøk av to småjenter, som var veldig glad i hunder!  De ble børsta og stelt, og Tussi fikk leike med ball alt ho orka og vel så det den kvelden :)

Fredagseftan var vi framme i Biri, og tradisjonen tro – kveldsturen ble gått i flokk og følge fra Furuodden til Biristrand Camping og tilbake igjen.

 

Så var Dagen der. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å stille den pelsløse Nallen min, men plutselig sto vi der i ringen sammen med tre andre i åpen klasse. Lappejentas Japp (Jarek) skulle vært her, men han kom ikke, og det kan vel vi være fornøyd med kanskje – misforstå meg rett.. Nalle lot seg heller ikke affisere av Schanderulvens Sarek som sto på sidelinja og fulgte med, og alt gikk vår vei!

Dommeren het Per-Erik Wallin og kritikkskjema lød som følger;  Hannhund med særdeles vakker hode. Herlig bredd i skallen, velbalansert. Lagom stora ører. Bra øyeform og farg. Bra neseparti. Velkroppad. Bra benstilling. Bra mellomhand og tasser. Rør seg ok fra siden. Noe tåvid foran og bak. Hastrang bak. Herlig pels. Vennlig temperament.  Exellent, konk 1, ck og res.cert!

Er det rart vi ble strålende fornøyde?  :)

Jeg var dessuten meget fornøyd med å ha fått med meg Wilma og Monica til Biri i år. Lokkemiddelet var at jeg skulle stille Wilma... og som sagt – så gjort. Alt så lovende ut, helt til den godeste Wilma plutselig nekta å samarbeide mer.. ho nekta å vise tenner til dommeren, og ikke snakk om at jeg fikk lov til å vise dem heller. Wilma ville heller bli klødd på magen. Det har vel aldri tidligere skjedd foran en dommer?? Ikke så rart ho fikk flott kritikk tross alt, ho sjarmerte jo alle ;)

Stine og den selvsikre Frost gjorde det som vanlig strålende i ringen. Det er så moro å følge dem!

Og så vesle Tussi, da :) Selvfølgelig Exellent på henne også  (og Very Good på Roger'n ;)

Her sitter deler av en munter heia-gjeng. Det må jo bli topp stemning både i og rundt ringen med slike folk og hunder tilstede :)

Men at det blir litt slitsomt i lengden - det kan ingen komme fra... Det var godt å komme seg tilbake til Furuodden etter en lang og varm dag på utstillingsplassen. Utpå kveld samla det seg ganske mange ved hytta til Mona, det ble en kjempekoselig avslutning på en meget vellykka dag.

Idag sov vi lenge! Ikke no' stress. Vi rusla en tur langs Mjøsas bredder, mens vi skravla om løst og fast. Tre brune FL; Nalle med søster og datter, og vår alles kjære Wilma :)

Hytta er vaska, og avskjedstunden er nær...

Tussi med familie ble igjen, så godt likte de seg på Furuodden!

Dermed er denne ferieuka over. Nalle har liggi rett ut siden vi kom hjem, og jeg antar han drømmer om den ene eller den andre...

Nå begynner ferien ;)

Jeg syns jeg har vært kjempesmart som har delt opp ferien min.  Det venter ei uke i september også, det er deilig å tenke på! Spesielt denne sommeren som har vært so som so værmessig, så lever jeg i troen om at det bare blir bedre og bedre utover høsten. Jeg liker ikke varme heller, jeg da. Blir det over 20 +, blir jeg utslått, og sitter i skyggen og venter på at det skal bli kveld. Da er det like greit å være på jobb, derfor har jeg uansett ikke gått glipp av stort i sommer, føler jeg.

Jeg er akkurat like værsjuk som Nalle. Og Tussi. Ho har feriert hos oss ei uke allerede (!), og ho er (nesten) like sløv som oss. Ellers så ligner ho utrolig mye på Nalle-far! Nalle har røyta bort all underulla si, så han har blitt ganske liten – kanskje derfor jeg ofte tar feil av dem "i farten". Men det er ikke bare utseendemessige likheter..  de liker hverandre – virkelig liker og respekterer hverandre. Nalle er jo ganske sær, så det er ho også, men de to er enige om alt, virker det som. De deler mat, det vil si; når Tussi er 'mett' av sin mat – bytter de plass og så spiser de opp hverandres mat. De bytter gnagebein. De har samme favoritt uteliggeplass – i skyggen på trappa. Side om side. Og det er jo så søtt! Om natta ligger Tussi oppi senga mi, mens Nalle ligger under. Det er en fryd å bli vekket av dem, og det blir jeg egentlig mange ganger innen jeg står opp ;o)  

"Onkel" Svein skulle egentlig passe henne mens jeg var på jobb, men jeg fikk fiksa en ekstra fridag, og iogmed at gubben syns dette er like trivelig som meg – var han behjelpelig med litt bikkjepass. Kun en dag måtte jeg ha med meg Tussi på jobb, og det gikk strålende. Tror forresten vi verva minst en ny lapphund-entusiast den dagen pga henne!

Onsdag gikk vi til Jordesmyrnatten og på toppene rundt der.

  Se selv – ikke lett og se hvem som er hvem her! De har nesten identisk farge og tegninger :o)

Det morer en mors/bestemors hjerte å se dem...

 Nalle - Tussi?   eller   Tussi - Nalle???  (jeg vet)

Torsdag møtte vi våre tyske venner igjen. Gjensynsgleden var stor da de så at Tussi var med. Da de var her ifjor sommer, gikk turen til Hestejuvnatten, nå gikk ferden til Bukollen.

Det var en forferdelig varm dag. Det kjentes bare deilig da det begynte å regne og vi søkte ly under trærne for å ta en matbit... Vi møtte folk som fraråda oss på det sterkeste å fortsette fordi det var så vått og glatt i de bratte bakkene – men vi fortsatte. Og vi fikk lønn for strevet!!

TUSSI OG NALLE PÅ BUKOLLEN.

Men tordenværet buldra rundt oss, og vi måtte begi oss nedover etter ei kort pause.

Da følte jeg meg sikker på at vi ikke ville møte noen, så hundene fikk springe løse ei stund.  Store-vesle Luke på sju år, såg ut som en dreven gjetergutt der han gikk på sin aller første fjelltur.

 Lappisene mine...

Nå sitter jeg altså her og mimrer, og imorgo begynner ferien på alvor...selv om ingenting er planlagt. Jeg burde ha klipt Anina, men hvis været ser lovende ut – pakker jeg sekken og fyller opp bilen, og drar avgårde en liten tur. Med Nalle og Tussi. Tror ikke jeg kommer til å levere henne med det første...

Antagelig ikke før vi skal til Biri, og dit skal jo ho også i år :o)